Publisert den 19. november 2012

Tynningsfiske i Østmarka

Lag 702 har ansvaret for å kultivere 13 vann som befinner seg i de sørlige delene av Østmarka, nærmere bestemt i skogsområdet nord og nord-øst for Grønmo, se figur 1. I to av disse vannene, Sølvdobla og Nordre Trollvann (se bilde 1 og 2), er det i dag kun ørret og det har i mange år hatt en svært tett bestand av småørret. I 2011 begynte vi et tynningsprosjekt i håp om å kunne gi de gjenværende ørretene bedre næringstilgang og derfor bli litt større. Bakgrunnen for å sette i gang prosjektet er at disse myrvanna ligger svært lett tilgjengelig ved vei og ca. 1 km fra p-plass. Området er generelt godt besøkt og en økning i gjennomsnittstørrelsen vil forhåpentligvis være til glede for de som fisker i området. I tillegg er kutiveringsrammene for prosjektet begrenset, i det vanna er relativt små (hver på ca. fem mål) og gytebekkene relativt oversiktlige. 
 
Bilde 1: Sølvdobla 
Figur 1 Kart som viser plassering av vanna. 
 
Bilde 2: Nordre Trollvann 
N. Trollvann ligger oppstrøms Sølvdobla, og vanna er knyttet sammen via en relativt liten (hoved)bekk på ca. 400 m. I bekken er det på mange strekk svært gode gyteområder med sand- og grusbunn. Halvveis på bekkestrekket er det et vannfall, og det anser vi som et hindrer for ørreten, dvs. den kan ikke vandre fra Sølvdobla til N. Trollvann. I tillegg er det en liten innløpsbekk til N. Trollvann, hvor ørreten også kan gyte. Øvrige bekker, som er tilknyttet vanna, anses ikke som potensielle gytebekker.
 
Det er ikke foretatt en vurdering av total bestand av ørret i vanna før prosjektstart. En slik vurdering er vanskelig og vi har ikke denne kompetansen. Vi har derfor ikke vurdert hvilke metoder og hvilken innsats som er nødvendig for eventuelt å klare målet vi har satt oss.
I tynningsprosjektet har vi brukt metodene garn(vår og høst), ruser og fanging med håv i hovedbekken. De to sistnevnte metodene er brukt i gyteperioden (oktober). Bilde 3 og 4 viser laget i arbeid med garnprosjektet. Det har også blitt forsøkt el-fiske, men det gav dårlig resultat da vi prøvde det. Ørret som fanges blir avlivet før den får punktert svømmeblæren. Deretter blir den kastet tilbake i vannet. Den blir da mat for organismer og dette vil direkte øke næringstilgangen for ørreten i vanna.
 
Bilde 3: Kjetil og Thomas renser garn. 
 
Bilde 4: Utsett av garn i Sølvdobla. 
Ved tynningsfiske registrer vi lengde, antall og, om mulig, kjønn. Vi har også noen ganger ganger veid enkelt fisk og totalfangst ved garnfiske. En typisk ørret fra vanna, sett i forhold til tynningsfiske, har en lengde på ca. 20cm og veier ca. 100g. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at garna som benyttes har en relativt liten maskevidde, noe som favoriser uttak av de mindre ørretene. Ørreten i disse vanna blir gytemoden mens de fortsatt er små og de minste gytemodne ørretene vi har fanget i rusene er for hann- og hunnørret hhv. 13 og 17 cm. Bilde 5 og 6 viser ørret fanget i ruse. 
 
Bilde 5: Typisk ørret fra rusefiske med størrelse mellom ca. 12 og 25cm. De ser fete ut, men dette er gytefisk som er proppfulle av rogn og melke. 
Bilde 6: Thomas med en av de minste ørretene vi har fått i rusene. 
I Sølvdobla og N. Trollvann har vi det blitt brukt hhv. 68 garn fordelt på 6 garnnetter og 28 garn fordelt på 3 garnnetter. Det har blitt brukt garn med maskevidde fra 13,5 til 24 mm, og de garna som har fanget flest ørret er garn med maskevidde i intervallet 19-22 mm. Vår erfaring er at garn med maskevidde 24 mm fanger ørret som vi ønsker å beholde i vanna og garn med maskevidde under 16 mm fanger færre ørret enn garn med større maskevidde. I tillegg har vi opplevd at garna fanger bedre hvis de plasseres nærme og parallelt med myrkanten. Dette følger «naturlig» ettersom ørreten trekker inn mot land for å beite når det blir mørkt.

Tre ruser har blitt benyttet i gyteperioden. En ruse har hvert plassert i innløpsbekken til N. Trollvann, vist i bilde 7, og to ruser har vært plassert i hhv. utløpsbekken fra N. Trollvann , vist i bilde 8,og innløpsbekken til Sølvdobla. Hovedbekken har derfor vært sperret med ruser i begge ender. I perioder med liten vannføringen har vi også lyktes å fange gytefisk med håv.
 
Bilde 7: Ruse i innløpet til N Trollvann. Mye nedbør fører til at bekken «går over sine bredder». 
 
Bilde 8: Ruse i utløpsbekken fra N. Trollvann 
Figur 2 viser resultater fra tynningsfiske i 2011 og 2012. Totalt har det blitt fanget og avlivet 676 ørret fra vanna og i 2012 har det blitt fanget 150 færre ørret enn i 2011. Høsten 2011 var det flere ørret som kom seg forbi rusene i hovedbekken, og disse kunne potensielt fanges med håv. Høsten 2012 observerte vi svært få ørret som hadde klart å komme seg forbi rusene i hovedbekken, og antall fanget fisk med håv har derfor vært lavere enn i 2011. Generelt har arbeidsinnsatsen for Sølvdobla vært større i 2012 enn i 2011, og motsatt med hensyn på N. Trollvann. Vi har foreløpig ikke erfart en generell økning i gjennomsnittstørrelsen på ørreten i løpet av prosjektperioden, med unntak for at vi har fanget og sluppet ut igjen enkelte større eksemplarer.
 
Fordi vi ikke vet hvor mange ørret det var i vanna da vi startet, vet vi ikke om uttaket er «høyt» eller «lavt». Imidlertid velger vi å tro, for egen motivasjon, at uttaket av ørret er relativt høyt i forhold til totalbestanden og at tiltakene i løpet av noen år fører til økt gjennomsnittstørrelse. Håpet er at det i fremtiden kun benyttes ruser for å holde bestanden i sjakk. Som et ledd i overvåkningen av bestanden setter vi stor pris på at de som får ørret i vanna sender inn fangstrapport.
 
Figur 2: Resultater fra tynningsfiske i 2011 og 2012 
Uten innsatsen til lagsmedlemmene Thomas Dehlin, Kjetil Langgård og Magnus Rogstad hadde ikke prosjektet vært mulig. Det blir spennende å følge vanna i årene fremover og kanskje er det noen større ørreter i vanna allerede til neste år… 
 
Kommentarer (0)Antall visninger (11955)

Forfatter: Henrik Huse Linnerud

Kategorier: Forside - Rubrikker, Artikler

Nøkkelord:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.

Arkiv