Innenfor kort tid skal regjeringen beslutte om det skal innføres fiskeforbud i store deler av Oslofjorden på grunn av den tilstanden som fjorden er i.
Bakgrunnen er at Miljødirektoratet anbefaler stans av alle former for fiske i tre områder, som har blitt definert som de områdene, som har størst sannsynlighet for å bidra til en renere fjord.
Anbefalingen fra Miljødirektoratet kommer igjen på bakgrunn av Fiskedirektoratets faglige råd om tiltak innen fiske i Oslofjorden fra juni 2024. Her ble det utformet tre alternativer. Ett av disse er innføring av tre større nullfiskeområder hvor alt fiske stanses. Det er denne løsningen Miljødirektoratet støtter og anbefaler.
Du kan lese Fiskeridirektoratets faglige råd her, og se et kart over områdene her.
I 2019 ble det allerede innført en rekke restriksjoner for fiske i fjorden. Forslaget om nullfiskeområder vil bety at det ikke er lov til å fiske etter noen som helst arter, uansett bestand, dette gjelder også for sportsfiskere og forbudet vil vare i minst 10 år.
Rekrutterings- og helsemessige konsekvenser nå og i fremtiden
Oslomarkas Fiskeadministrasjon, som representerer 19 lokale sportsfiskeforeninger i Oslo, har siden 1936 jobbet for å skape et best mulig sportsfisketilbud rundt Oslo. Foruten å legge til rette for et godt fiske, gjør OFA en viktig jobb med å rekruttere barn og unge til å lære, bruke og ta vare på naturen. Vår hovedarena er alle vannene i Oslomarka, men også elvene som ender i Oslofjorden. Et bærekraftig sportsfisketilbud styrker fysisk og psykisk helse samt velvære for mange mennesker.
Det er dessverre allerede en tydelig utvikling at færre og færre unge er interessert i å fiske i hovedstadsområdet.
OFA ser derfor med stor bekymring på planene om nullfiskeområder og totalt fiskeforbud i Oslofjorden.
Bekymringen for konsekvensene av ovenstående planer er så store blant våre medlemsforeninger, styret og administrasjonen, at vi ser behovet for å komme med en uttalelse og et konkret innspill til en alternativ løsning.
Vi ønsker også å bidra til definisjonen av «fiske», som vi finner essensiell i forslaget og for debatten.
Dessuten vil vi belyse noe av de utfordringer og konsekvenser ved planene vi ser fra vårt synspunkt.
Formålet er å vise at det er mulig å igangsette viktige tiltak for en ren fjord, uten at det skal være på bekostning av rekrutteringen av barn og unge gjennom flere generasjoner, en rekruttering av barn som naturlig gjennom deres oppvekst får et forhold til å bruke og ta vare på naturen.
Støtter tiltak som skal gi en ren fjord i fremtiden
Hovedproblemet til Oslofjorden virker å være overgjødsling av Nitrogen (Nitrat) i kombinasjon med klimaendring med langvarig styrtregn og yrkesfisking med garn, not og trål. Det er overgjødslingen og yrkesfisking som må tas tak i først.
OFA støtter helt og fullt et forbud mot kommersielt fiske.
Vi mener i tillegg at myndighetene burde etterstrebe en mer hensiktsmessig og langsiktig forvaltningsløsning, der det fortsatt er mulig å drive bærekraftig sportsfiske i hele Oslofjorden, inkludert i de store delene av fjorden som defineres som «nullfiskeområder» som ligger der det bor mest folk. Sportsfiske med stang er ikke problemet i Oslofjorden.
Ett av de foreslåtte kjempestore nullfiskeområdene er helt fra Nesodden til Moss. Å forby sportsfiske vil være katastrofalt for rekrutteringen til det viktige friluftslivet. Dette vil skape ringvirkninger som det vil være vanskelig å rette opp igjen.
Å forby sportsfiske vil gjøre situasjonen enda verre enn den er i dag
I så bynære områder som Oslofjorden mener vi det beste vernet er å gi folket tilgang til å benytte ressursene på en mest mulig bærekraftig måte. Kunnskap gjennom aktiv bruk er det beste vernet. Om befolkningen blir utestengt fra sine nærområder, så tar det ikke lang tid før de slutter å bry seg om livet i fjorden. Fokuset går isteden over på andre tidskrevende aktiviteter. Når alt det lokale engasjementet blir borte, så er det en mye verre og alvorligere situasjon for både sjøen og samfunnet.
Oslofjorden er Norges største og viktigste arena for rekruttering av sunne friluftsinteresser, og den er en kilde til kunnskap om hva som finnes under vann for barn og unge
I en klimakrisetid der det dessuten blir færre og færre som er interessert i å være ute, så er det viktig at myndighetene sørger for at denne interessen økes. Friluftslivets år i 2025 skal stimulere til økt interesse for naturbruk og kunnskap. Det ville være feil signal å sende, om friluftslivets år starter med å stenge ned for å sportsfiske i Oslofjorden. Det må være lov til å fiske med stang i hele Oslofjorden gjennom året. Å kriminalisere sportsfiske i fjorden, vil ha den stikk motsatte effekten.
Innen naturvern er det elementær grunnteori at det aller siste forvaltningstiltaket man har igjen, etter at alt annet er forsøkt, er en totalfredning av alt og full utstenging av befolkningen. Det er forvaltningens «røde knapp». Det er virkemiddelet som man i praksis ikke skal bruke, for det gjør problemet enda mer alvorlig enn det allerede er. For når befolkningen som bor der mister engasjementet og slutter å bry seg, så er slaget tapt.
Et slikt tiltak vil også medføre at man eksempelvis mister dugnadsinnsats med søppelplukking på strendene om vinteren. Man mister det frivillige dugnadsarbeidet med vedlikehold av utallige gytebekker for sjøørreten. Flere av de lokale sportsbutikkene vil slite med å overleve, ansatte vil miste jobbene. Disse butikkene spiller en nøkkelrolle i å støtte opp under denne viktige fritidsaktiviteten i nærområdet. Tiltaket reduserer livskvaliteten for mange som liker å fiske både unge og gamle, med de helsemessige kostnadene det raskt fører med seg for det offentlige.
Kostandene ved å forby sportsfiske i disse områdene er mye større enn nytteverdien.
Mange har startet interessen for natur og fiske ved Oslofjorden da de var 6-7 år gamle. Enten ved bryggefiske på hytta om sommeren, på tur med familiebåten, eller ved å sykle ned til sjøen i nærheten av der de bodde. Denne interessen utvikler seg så gradvis til å investere i mer fiskeutstyr for å prøve etter den mystiske sjøørreten eller den enda sprekere havabboren. Deretter er veien kortere til å begynne å utforske ørretvannene langt inne i Oslomarka.
Om dagens unge vokser opp med at vanlig sportsfiske i fjorden forbindes med noe kriminelt, negativt og miljøskadelig, så vil de raskt finne andre interesser. Disse barna vil med stor sannsynlighet ikke plutselig begynne å fiske, når de blir voksne. Deres barn igjen vil heller ikke bli lært opp til å fiske. En slik effekt vil være svært vanskelig å snu.
Frivillighet og dugnad vil gå tapt
Raskt vil dette spre seg til også å bli alvorlig for Oslomarka, både for å sikre rekrutteringen av fiskere, og for å få nok frivillige på lagene som driver det konstante fiskekultiveringsarbeidet for å opprettholde bærekraftige bestander. Vi opplever allerede i dag at det er sviktende rekruttering av unge. Trenden går feil vei. Forskningsmiljøet vil også kunne miste viktig rekruttering av nye studenter.
OFA hadde på det meste rundt 500 medlemmer som årlig la ned til sammen 55.000 dugnadstimer for å gi Oslo et attraktivt og bærekraftig fisketilbud i marka. Arbeidet består fortsatt av bl.a. habitatforbedrende tiltak i gytebekker, utsetting av utklekket stedegen ørret og kalking. Det er betenkelig at det årlig kun selges 9000 fiskekort i marka som ligger rett ved en millionby. Inntektene dekker ikke lengre utgiftene til arbeidet, og uten offentlig støtte så går dette arbeidet allerede med underskudd.
Vår oppfatning er at et sportsfiskeforbud i Oslofjorden trolig vil øke fiskekortsalget i Oslomarka noe på kort sikt, siden dagens etablerte fiskere blir utstengt og vil forsøke å finne seg et nytt sted å dra. Men det vil neppe ta mange år, før rekrutteringen av nye fiskere vil kollapse fullstendig, når 10 lokale årskull med unge vokser opp langs fjorden uten noen positiv erfaring med fisking eller selvlært kunnskap om hva som finnes i vannet. Det kan bli en uopprettelig krise for OFA. Uten vedlikehold av kultiveringstiltakene i markavannene, så vil det raskt bli lite ørret mange steder i marka. Da blir det snart et økende behov for detaljerte restriksjoner mot å fiske der også. Vi må unngå å havne i slike situasjoner.
Unge blir hektet på den digitale stillesittende underholdningsverdenen. Det ville utvilsomt hatt store samfunnsmessige nytteeffekter, mentalt og helsemessig om man fikk mange flere til å være interessert i å bruke naturen, nærmiljøet og komme seg ut og fiske.
Småbåtene som i dag brukes til å dorge etter sjøørreten om vinteren eller makrellen om sommeren vil bli solgt, da det ikke er hensiktsmessig å vedlikeholde de i 10 år og betale for båtplasser uten bruk. Det vil omtrent ikke være folk igjen på fjorden i den kalde årstiden. Det vil også bli færre sjøørretfiskere langs på strendene som har interesse for å rydde plast og søppel. Clean Coast Anglers er et godt eksempel på frivilling innsats for å holde fjorden renest mulig. Alt dugnadsarbeidet som er lagt ned av lokale fiskeforeninger med kultivering og vedlikehold av utallige gytebekker for sjøørret vil opphøre. Dette er årsaken til at det har blitt så god og bærekraftig bestand av sjøørret. Et sportsfiskeforbud som inkluderer sjøørret, vil dermed raskt få motsatt effekt. Når alle de små gytebekkene tettes av kvist og mudres igjen, og det ikke etterfylles med ren gytegrus, eller bygges opp terskler, fanges mink eller gås oppsyn, så vil det raskt bli betydelig færre sjøørreter i fjorden av en slik utestengning.
Offentlig påmelding og registering med Bankid
OFAs forslag er at det opprettes en offentlig nettbasert påmeldingsside for sportsfiske, lik dagens påmeldingsside for hummerfiske. Her kan alle som vil drive sportsfiske i Oslofjorden logge seg inn med personnummer og Bankid for å få et deltagernummer som gjelder pr. år. Man kan også tenke seg en symbolsk fiskeavgift for å dekke driftskostnadene eller depositum for å registrere fangst. På en slik nettside kan forvaltningen dele ut oppdatert og målrettet informasjon direkte til sportsfiskerne, som at all torsken er totalfredet. Deltagernummer må vises ved oppsyn. Da vil alle sportsfiskere ha fått med seg situasjonen og ansvaret.
I 2019 ble torsken fredet mot sportsfiske i Oslofjorden. Vår erfaring er at alle sportsfiskere som kjenner til den regelen støtter det. De er enkle å slippe ut igjen. Det er mange andre arter i sjøen å fiske etter. Det er vår anbefaling at noen av midlene som tildeles fjorden, hadde vært øremerket til å sette opp skikkelige informasjonstavler ved alle offentlige brygger og moloer om en registreringsplikt for sportsfiske og fredning av torsk.
OFAs erfaring er at sportsfiskere er svært pliktoppfyllende med fiskeregler i marka. Det er ingen grunn til at myndighetene skal ha mindre tillitt til sportsfiskere enn jegere. I fjorden er det flere fiskearter som har høstningsdyktige bestander. Sjøørret, makrell, horngjel, berggylt, hvitting, piggvar, slettvar, sjøtunge, sandflyndre, skrubbe, ulke, for å nevne noen. Disse tåler fint et sportsfiske. I tillegg dukker det stadig oftere opp flere varmekjære og attraktive arter, slik som både havabbor og pelamide som har ekstra høy sportsfiskeverdi.
Å åpne for sportsfiske etter noen arter har blitt problematisert av myndighetene for at jobben til oppsynet blir vanskeligere. «Noen kan ha gjemt en torsk i sekken». En slik tilnærming mener vi er urimelig. Det virker merkelig om myndighetene totalfreder bærekraftige fiskearter fordi man ikke stoler på befolkningen. Det er eksempelvis lov til å jakte flere typer fugler, selv om noen av dem er svært vanskelige å skille fra totalfredede arter i en jaktsituasjon. Jegere gjennomgår riktignok en teoriopplæring. En tilsvarende teoriopplæring for fiske i sårbare fjordområder, kan enkelt gis på den påmeldingssiden vi foreslår.
Forvalte tettheten av steinkobbe i Oslofjorden
Vi vil anbefale mer søkelys på tettheten av steinkobbe i Oslofjorden. Vi snakker med mange sportsfiskere som har brukt svært mye tid ved og på fjorden de siste 30 årene. Alle sier at det er betydelig flere seler å se på de samme plassene nå, enn det var før. På en båttur innom de beste fiskeplassene i dag, så er det ikke uvanlig å telle over 10 seler, mot 0 eller 1 sel tidligere. Det er en betydelig økning i observasjonene. Tidligere da det var mye stor fisk å se på grunt vann, så var det lite sel. I dag som det er mindre stor fisk på grunt vann, så er det mange flere seler å se. For de som går og observerer og under seg litt, så virker det i alle fall som at mer av fisken i visse områder blir tatt av sel i dag. Det kunne kanskje vært mulig å forvalte litt mer på dette feltet i visse områder.
Hva er egentlig «fiske» i denne sammenhengen?
Etter at torsken ble fredet for sportsfiskere i 2019, så har myndighetene samtidig gitt flere dispensasjoner til yrkesfiske etter torsk med bunngarn. Denne fisken har blitt solgt på kaia i Oslo, samtidig som sportsfiskere har vært pålagt å slippe torsk ut igjen. Det har også blitt drevet bunntråling. Det er slikt som er «fiske», og som vi mener må opphøre nå. Så får man se på effekten av det først.
OFA minner om denne nyhetssaken der en enkelt tråler alene fisket opp 1100 tonn med brisling i Oslofjorden i 2024. Dette er «fiske» som påvirker livet i fjorden. Se nyhetssaken her.
Sportsfiske er noe annet. Det er en viktig fritidsaktivitet med langt bredere nytteverdi for samfunnet. OFA støtter begrepet «Sportsfiskefjorden» hvor alle kan drive sportsfiske i hele fjorden året gjennom. Det er flere høstningsdyktige arter som er attraktive for sportsfiske, og det er ikke noe problem å slippe torsk ut igjen.
Vi foreslår som nevnt at det opprettes en offentlig registrering- og rapporteringsordning på Internett for folk som ønsker å drive sportsfiske i hele Oslofjorden.
På en slik side kan forvaltningen informere om hvorfor torsken har blitt fredet, hvordan den skånsomt skal gjennutsettes, og hvilke regler som gjelder for rapportering. Dette kan forskningen bruke for å få et bedre kunnskapsgrunnlag med hvor mange som faktisk fisker og hva som tas av fangst. Det er ikke behov for enda mer kompliserte sportsfiskeregler, enn det allerede gjelder i saltvann i dag. Det gjelder bare å få informert om at torsk som tas på stang skal slippes ut igjen.
Gi befolkningen tilgang til sunne interesser og mulighet til å engasjere seg
Myndighetene må gi befolkningen tilgang til sunne interesser og livsvalg. Ivrige sportsfiskere må ha tilgang til å fortsette å utøve en viktig hobby. Pensjonister må ha mulighet til å kunne dra ut med båten og fiske på fritiden etter et langt liv i arbeid. Vi er av den klare oppfatning at sportsfiske i fjorden, og i hvert fall i det begrensede omfanget det i praksis har vært etter torskefredningen i 2019, er ingen trussel mot noen andre fiskebestander.
Det er også verdt å minne om at når det er lite fisk, så vil det automatisk regulere sportsfisketrykket av seg selv. Man blir kanskje ikke så mange timer ute av gangen. Men selve verdien med sportsfiske her er at de som ønsker å benytte seg av muligheten vil kunne få tatt seg en tur ut med ungene, selv om sannsynligheten for å få fisk er mindre. For andre er det godt å vite at man har friheten til å kunne ta en tur ut for å dorge etter sjøørreten eller kaste litt fra stranda, når man får litt ledig tid. Å ta fra folk slik livsglede er ikke nødvendig for å få bedre forhold i Oslofjorden.