Vår i Markavann

Når vinteren endelig er over, og isen smelter, står store forandringer for tur i Markavannene. Det er ikke bare organismene i vannet som våkner til liv, også vannmassene selv begynner å røre på seg.

21. mars 2020

Vinteren trekker seg tilbake, hestehovene popper opp av bakken, de første insektene våkner til liv og isfiskerne må lengre og lengre opp i skogen for å finne sine pilkemarker. Isen trekker seg tilbake fra vannkanten, og årets første prøver lykken med ekte stangkast fra land.

Våren setter seg i Markavannene nå, og med det kommer store forandringer for livet i dem. For oss landkrabber virker våren som et ofte rolig skifte fra kaldt til varmt, men i vannet er forandringen kanskje enda mer markant enn det mange er klar over.

Vann har en merkelig egenskap som på mange måter er definerende for livet i innsjøer. Tettheten er høyest når ferskvann holder 4 grader celcius, og synker om temperaturen på vannet enten stiger eller synker forbi dette punktet. Dette fører til at både kaldere og varmere vann vil legge seg som et lag over vannmasser på rundt 4 grader, omtrent som olje gjør i vann.

Dette fører til en lagdeling i innsjøene både om sommeren og vinteren, og disse lagene mikses omtrent ikke med hverandre. Man merker dette lett om man tar en dukkert en god sommerdag, hvor man ofte kan oppleve at vannet er mye kaldere bare en meter under overflaten. Her bryter man med beina det som kalles termoklinen, en skarp grense mellom det varme overflatevannet kalt epilimnion, og det kalde laget i dypet kjent som hypolimnion.

Om vinteren skjer omtrent det motsatte, hvor relativt varmere vann legger seg i bunnen av sjøen under et lag av kaldt vann med isen som et lokk over det hele. Innsjøen opplever ikke miksing av vannlagene, og oksygenet synker drastisk. En kan si vannet har gått mer eller mindre i dvale, hvor alger og visse dyreplankton overlever i hvilestadier på bunnen og de fleste fisk er dvaske og tærer på fettlagrene sine.

Når våren endelig bringer varme og sol, skjer det en stor forandring i denne hvilende verdenen. Etterhvert som isen smelter og det kalde overflatevannet når 4 grader, begynner vannlagene å blandes sammen. Oksygen fra luften strømmer til ned mot bunnen, og viktige oppløste næringstoffer for alger og andre bringes opp fra dypet.

Det som skjer så er en regelrett gjenoppbygning av et næringsnett som har vært for det meste fraværende i den kaldeste årstiden. Hvilene mikro- og makroalger blomstrer til liv for å utnytte solen og den nye næringstilgangen. Dyreplankton begynner så å beite på disse, og formerer seg i store antall. Fisken, som i hovedsak har stått i dypet under vinteren trekker opp til grunnere vann, hvor de nå begynner å finne viktige skjulsteder, mer oksygenholdig vann og mat å spise seg feit på.

Vi ser altså at vannene som slipper isen nå i Marka er en verden i stor forandring. Det er ikke bare organismene, men vannet selv som våkner til liv og bevegelse. Mot sommeren vil denne miksingen ta slutt, og en lagdeling vil oppstå igjen, men inntil da vil denne livsnødvendige prosessen sikre levende tjern og innsjøer enda et år.

Fremhevet bilde i starten: Milos Malic, Nøklevann 21.03.2020

Del denne saken

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email