Det var en kort periode de aller ivrigste turte å lure seg ut på blankisen for noen dager siden, men så kom snø og så mildvær. Nå er det litt forskjellig forhold i Marka, men et tidspunkt før jul vil det sannsynligvis bli muligheter for fiske på gangbar blankis – i alle fall noen steder.
Beveger man seg ut på isen er det alltid viktig å tenke varsomhet. Ta gjerne en titt på denne siden:
Gjenbruk er i tiden, og vi gjenbruker en super artikkel fra 2014 av Stig Werner om røyefiske på blankisen:
Sjelden er vel røyefisket mer spennende enn når et tynt lokk av blank is har lagt seg over vannet. Utfordringen er at den gode sikten gjennom islokket også gagner røya. Det medfører at røyer raskt vil kunne oppfatte bevegelser oppå isen på grunne varp, og de skygger området. For å unngå å skremme røyer bør ha med og legge ut et liggeunderlag. Dette er et effektivt tiltak mot å få utsyn til hva som skjer oppå isen. Det vil også bli langt enklere å kamuflere kroppsbevegelser.
For å holde seg bokstavelig talt på matta, kan man skjære et rundt hull i et gammelt liggeunderlag. Hullet i underlaget plasseres over pilkehullet og skaper en beskyttende og kamuflerende ramme. Hvis man i tillegg sørger for å unngå brå og markante bevegelser, og holder armer og hender mest mulig inne på liggeunderlaget, og samtidig bruker små og forsiktige bevegelser, har man så og si forsvunnet fra røyenes synsvinkel nedenfra og kan fiske uten å bli oppdaget.
Foretrekker man å sitte på en stolsekk eller fiskekasse bør man sitte kompakt med bein, armer og hender mest mulig inntil kroppen.
Det er bedre å sitte enn å stå, fordi en stående person gir en høyere og mer skremmende kontur enn en kortere kompakt en, samtidig som lokkedrag med armen eller annen kroppsbevegelse lett vil bli oppfattet av fisk under det gjennomsiktige islokket.
På dypere varp er ikke røyene like lettskremte ettersom de føler seg tryggere, men man bør allikevel unngå brå bevegelser.
Det kan også være blank is selv om den ikke er gjennomsiktig. Dette er is som over tid har blitt blandet med rim, snø og fryst overvann og som får en gråblå melkefarge. På slik is forsvinner det visuelle aspektet, men fordelen er at røyene ikke ser deg.
En annen ting å tenke på er å unngå unødvendig støy i vannet. Hjemme vil du enkelt høre om noen stamper på taket ditt, og i hvert fall om noen borer seg gjennom, noe av det samme gjelder på den første stålisen.
Blank is vil forsterke lyder på og under isen, og samtidig gi bevegelser i vannet under det tynne islaget, som røyas sensitive sanser raskt vil kunne oppfatte, og de flykter. Tunge steg, løping eller å skli ut stegene bortover isen vil avgi mye støy og gi bevegelse i vannet under isen, og bør unngås. Unngå også å fly rundt og stadig bore nye hull. Da vil man innenfor korte tidsrom avgi ny støy i form av lyder og bevegelser i vannet. Det vil være mer hensiktsmessig å bore opp flere hull på en gang for å få unnagjort bråk og forstyrrelser. På den måten får pilkehullene godt med ro før de gis et forsøk senere. Det vil derfor være taktisk lurt å fiske lenger i hvert hull enn når det ligger snø på isen. Er det flere fiskere på samme røyevarp, vil det kunne betale seg å finne en plass litt unna alle andre, nettopp for å unngå å bli påvirket av andres bråk og uro.
Det vil ofte lønne seg å ha tålmodighet ved hvert hull. Hannrøyene tar stadige patruljerunder rundt på varpet, og de vil som oftest komme innom et pilkehull flere ganger i løpet av en dag. For å lokke patruljerende røyer inn under hullet, og ikke minst for å få de til å bli værende, kan man fore utvalgte pilkehull. Dette kan være sterkt dunstende mat som oppmalte reker, rogn eller fjærmygg.
Etter en halvtimes tid bør det være ei røye eller to som har fått vitring av mat, og har fulgt duftsporet inn. Har man da tatt sine forholdsregler for ikke å bli sett eller hørt, er det gode sjanser for at ei gyterøye snart spreller på isen.
Fiskehilsen
Stig Werner