Kommentar til Lars Nilssens blogginnlegg om OFA

Vi i OFA er vant til at Lars Nilssen ikke alltid er enig i OFAs kultiveringsvirksomhet i Marka. Og det er greit. Vi lever godt med forskjellig syn på kultiveringsstrategier.

5. februar 2021

Det vi ikke er vant til fra Lars sin side er han denne gangen ikke nøyer seg med klare synspunkter i fiskefaglige spørsmål.  Denne gangen går han direkte til angrep på OFA og bruker en svært trist personalsak som bakteppe som for å gi inntrykk av sterk intern strid i OFA. Det er svært skuffende.

Administrasjonen i OFA har ingen kommentarer til Lars sitt blogginnlegg som omhandler en pågående personalsak.  Vi har derimot et behov for å gi alle som leser denne bloggen en faktabasert oversikt over OFAs kultiveringspraksis i Oslomarka.

OFA er etter en vanskelig periode, tilbake på sporet. De ansatte er tilbake på jobb og følger opp de fastsatte retningslinjene for fiskekultiveringsarbeidet. Det er en glede å konstatere at det er full fart på anlegget. De ansatte har kommet tilbake med ny glød og på kort tid klart å ferdigstille anlegget til ny sesong. Vi opplever også en sterk motivasjon blant de frivillige.

Vi synes det ville vært hyggelig om blogginnlegget inneholdt noen godord til blant annet alle frivillige som har bidratt dag og natt, og i helger over flere år slik at fisken er tilbake i Akerselva. Det hadde de fortjent!

Styret og administrasjonen har en felles forståelse for hvordan OFA skal drive fiskekultiveringsarbeidet fremover. Dette arbeidet skal utføres i henhold til mål og tiltaksplan som er vedtatt på årsmøtet i OFA.

Lars Nilsen forsøker å skape et inntrykk av at OFA er ukritisk til mengden fisk som settes i Oslomarka, og at OFA ikke er villig til å modernisere sin kultiveringspraksis. Vi presiserer at dette slett ikke er tilfelle.

OFA forvalter fiskevannene i Marka med en langsiktig strategi som sikrer befolkningen et godt fiske. Vi vet at støtteutsettinger av fisk er ett av flere helt nødvendige kultiveringstiltak i mange av vannene i dette området.

Vi viser til den alfabetiske oversikten over OFA-vannene på sidene 5-7 i Fiskekartboka. I omtrent halvparten av disse vurderes jevnlig støtteutsetting av fisk som et av de aktuelle kultiveringstiltakene. Det er mange vann hvor det ikke settes ut fisk. Kultiveringsstrategien til OFA med soneinndeling er god og gjennomtenkt. Akershus Fylkeskommune valgte å organisere sin kultiveringsplan etter samme soneinndelingsprinsippet som OFA praktiserer. OFAs plan har blitt testet ut i praksis i årtier, og det foreligger lang erfaring på hva som fungerer best innen vårt lokale område og med våre egne tilgjengelige ressurser. Årlig er det finjusteringer og nye vurderinger som ligger til grunn for alle avgjørelser, så planen er i konstant modernisering.

Et eksempel på utvikling og modernisering er ombyggingen til et helt nytt settefiskanlegg som har ført til flere endringer. Det er viktig å være klar over at drift av det nye settefiskanlegget med gjenbruksvann, er noe helt annet enn det gamle anlegget som ble drevet av kaldt elvevann. Overlevelsen gjennom startfôringsprosessen var med ett langt høyere enn vi var vant til. Publikum har i første rekke merket at det som er levert ut av settefisk har vært et økt antall små 0-årige ørret, og ikke lengre så store settefisk i aldersklassene 1, 2 og 3 årige ørret som før. Det er selvsagt langt større dødelighet/seleksjon på slik yngel, og det tar lengre tid før disse blir til fangbare sportsfisk. Å sette ut mer små fisk er i hvert fall en type modernisering i praksis som flere miljøer liker. I noen vann har det vist seg å være mer hensiktsmessig å sette eldre fisk, etter ulike formål, for å øke fiskeinteressen. I soneplanen er det et uttalt mål å sette ut fangbar ørret i nærvannene for å øke interessen.

Overordnet målsetning

OFA, politikere og grunneiere ønsker flest mulig sportsfiskere ut i Oslomarka, og nedslagsfeltet er stort. Oslo er en storby. Summerer man antall solgte fiskekort, legger til de under 18 år som fisker gratis og de som ikke løser kort, så er det sannsynlig at opp mot 20.000 mennesker beskatter fiskeressursene i Oslomarkas vann og tjern hvert år. Det ønskes hjertelig velkomment.

Fisketrykket påvirker størrelsesfordelingen i fiskebestandene. OFAs arbeid opprettholder relativt stabile fiskebestander med å øke rekrutteringen der det er behov, og det er i dag et høstningsdyktig overskudd så lenge fisketrykket kombineres med ulike kultiveringstiltak. En viktig del av OFAs arbeid er også å informere og reklamere for fisketilbudet i alle kanaler, for å få enda flere mennesker ut på fisketur. OFAs soneplan tar utgangspunkt i denne målsettingen.

Bærekraftig forvaltning

For å kunne åpne for å høste av en naturressurs er det krav et i Naturmangfoldloven §16 om at beskatningen skal være bærekraftig og ikke gå ut over bestandene på en negativ måte. Det skal også tas hensyn til føre-var prinsippet. Det skal være et overskudd å høste av.

Eksempelvis vil et typisk myrtjern i Marka med for liten egenrekruttering ha behov for støtteutsetting av fisk. I laks og innlandsfiskeloven §28 om «pålegg om fiskekulturtiltak», står det at fiskeforvaltningen skal påse at hensiktsmessige tiltak for vern og utvikling av fiskestammer blir organisert og utført på en tilfredsstillende måte. OFAs fiskekultiveringsplanen tar utgangspunkt i dette.

Utfordringer i Oslomarka

De som startet OFA skjønte tidlig at det var et behov for styrke mange av ørretbestandene for å opprettholde et attraktivt fisketilbud i et så tett befolket område som Oslomarka. Slik er det også i dag. Samtlige av de store sjøene i hoved-vassdragene er fortsatt like sterkt regulert med vandringshindrende demninger og kunstig minstevannføring. Dette fører til lavere egenproduksjon og økt predasjon. Det er bare i en demning det er laget fisketrapp. Gyteelvene er rettet ut, og store steiner og naturlige skjulesteder er fjernet for å gjøre tømmerfløtingen effektiv.

Et kjennetegn på Oslomarkas mange mellomstore skog- og myrtjern, er de små gyte- og oppvekstbekkene som ofte har risiko for å bunn-fryse eller tørke ut. Det er begrenset med stabile revirer i mange av bekkene for flerårig ungfisk, så yngelrekrutteringen tvinges tidlig ut i innsjøene hvor det stort sett finnes «tusenbrødrebestander» av abbor (predator på ung ørretyngel). I tillegg er det et svært stort problem med innført svartelistet amerikansk mink som både tar ungfisk og gytefisk i de små bekkene.

Vi har også sett at enkelte røyebestander har blitt kraftig redusert flere steder i Nordmarka og Østmarka. Det har blitt spekulert i om det skyldes sur nedbør på 80 tallet, og nå med gjenmudring av gyteplassene som følge av klimaendringene.

Habitatforbedrende tiltak

OFAs frivillige har siden dag 1 jobbet for fullt med å forbedre gyte- og oppvekstbekker. Der det er hensiktsmessig og praktisk gjennomførbart, er dette arbeidet i stor grad allerede utført. Dette arbeidet har pågått konstant som OFA-dugnad i Marka i over 80 år. Det er lagt ned tusenvis av dugnadstimer på å bære inn grus og stein for å øke egenrekrutteringen best mulig. I dag pågår det selvsagt vedlikehold av disse bekkene. Ved behov etterfylles grus og stein. Dette er et omfattende og, ikke minst, svært tungt arbeid.

Arbeidet i felt drives av frivillige mannskaper, mange pensjonister. De fleste er kapable til å bære en ryggsekk med 20 liter vann med settefisk. Det krever langt mer å bære grus og stein i ryggsekk og bøtter tur etter tur gjennom skog og myr.

OFA driver et eget settefiskanlegg som leverer kvalitetsfisk, og det er et tiltak som har vist seg å fungere etter hensikten. Vi tar ut rogn og melke fra vill stamfisk over hele Marka hver høst. Rognen skilles etter hvilken del av Marka den er hentet. Dette klekkes ut og fôres opp før fisken tilbakeføres til det samme nærområdet som den opprinnelig kommer fra. Fisken blir veterinærgodkjent før utsetting. Det hele gjøres på non-profit basis, og utføres av frivillige ildsjeler som er ute etter å gjøre en innsats for å bedre fisketilbudet i Marka. De frivillige som utfører denne flotte jobben, fortjener all anerkjennelse.

Akerselva

I tiåret før klorutslippet bar OFA opp gytefisken som stod ved Nedre Foss til Kubaparken etter sesongslutt. Det ble hvert år flyttet mellom 30-40 gytefisk for at det skulle bli gytt på hele strekningen (dvs. det var like lang gytestrekning som i dag med laksetrapp). Fangstene i sesongen var elendige, og det ble diskutert å stenge hele elva for fiske.

Etter klorutslippet ble det gitt tillatelse til å klekke ut rogn og øke oppvekststrekningens lengde 10 ganger ved å sette ut startfôret yngel i øvre del av elva. Da det første kullet kom tilbake fra sjøbeite dokumenterte fisketelleren en brå oppgang på 370 fisk. Det ble altså brått 10 ganger så mange fisk.

Det er flott å observere den store begeistringen blant folk som ser all laksen som står under bruene i Kubaparken. Likevel møtte OFAs kultiveringsplan motstand i flere miljøer. I dag er det flere som fortsatt påstår at det ikke fungerer å sette ut yngel, selv når Akerselva beviselig er blitt full av stor laks. Oppgangen hvert år siden har vist at det er gjort flere ting riktig. Gytebestanden de siste 5 årene er stabilt over 10 ganger så stor som før utsettingene av startfôret yngel begynte.

Regelverk og virkemidler

Ingen er tilhengere av å sette en årlig maksimal begrensing på antall fiskekort i området. Det er vel heller ikke ønskelig med for mange detaljerte fiskeregler eller restriksjoner. Kompliserte fiskeregler vil virke avskrekkende for folk flest som bare vil ha med ungene på tur.

Kun en liten andel av fiskerne ønsker å innføre strengere hemmelighold om de spennende fiskevannene, eller ha strengere påbud om «catch and release», «baglimit», størstemål, fredning av hunnfisk, kortere sesong, redskapsbegrensninger etc. Denne type restriksjoner brer stadig om seg i takt med strengere regler for å kunne åpne for å høste av naturressursene. Slike restriksjoner er ikke så gjennomførbart for et stort komplekst område med mange ulike vann. De passer bedre i elver eller innsjøer med eget fiskekort.

For å tilfredsstille også denne gruppen fiskere har OFA ved flere anledninger forsøkt å velge ut noen få tjern hvor det enten bare skal fiskes med flue eller være størstemål. I dag er det rundt 10 små tjern hvor slikt praktiseres. Det har vist seg at flertallet av fiskerne i Marka har vært uenige i disse detaljerte reglene, og det har vært helt nødvendig å fjerne slike regler i vann hvor det fiskes mye. Vi vet at disse reglene ikke alltid overholdes og dermed blir vanskelig å håndheve i praksis.

OFA ønsker selvsagt seriøse innspill til endringer velkommen. Det ligger mange års erfaring og utallige finjusteringer bak dagens kultiveringspraksis, og vi bruker alle de virkemidlene vi har. Det er få aktører i Norge som har mer kultiveringserfaring fra et så variert område, enn OFA. Tiltakene er verken tilfeldig eller ugjennomtenkt, slik enkelte prøver å fremstille det. OFA organiserer frivillige, vedlikeholder gytebekker, driver et eget settefiskanlegg, låner ut fiskebåter gratis og er i dialog med publikum på mail og telefon alle dager i uka. Vi administrerer en fisketeller som bidrar til dokumentasjon av fiskevandringen i Akerselva. Vi legger ut nyheter på en oppdatert hjemmeside med info om alt du trenger å vite om fisket i Marka inkl. fiskeutsettingslister og sprer fiskeglede på Facebook og Instagram. OFAs Fiskekartbok er unik med oppdaterte fiskebestandsestimeringer for alle vann, krydret med lokale fisketips. Årsfiskekortet for hele Oslomarka koster 605 kr. Vi tror ikke det er mange andre fiskeadministrasjoner som kan vise til tilsvarende tilbud. 

Med vennlig hilsen

Oslomarkas Fiskeadministrasjon

Nylig gjenfangst av røyer som ble satt ut i Nordvannet. De største veide rundt 500 gram. Alternativ fangst uten kultivering, ville kun vært den lille abboren. Det vet vi siden alle røyene på bildet var merket fra utsettet.

Del denne saken