Amerikanerne i våre innsjøer

Marka tiltrekker seg folk av alle slag, enten de er Osloborgere, tilreisende fra andre fylker eller til og med turister fra utlandet. Man kan ikke slipe engelsken på fisken selv, men hvis du er heldig kan du faktisk kroke en av fire amerikanere.

14. april 2020

For Markavannene selv har innflyttere, satt ut i vassdragene opp igjennom generasjonene. Idag er det strenge regler rundt innføring av nye arter i Norge, men i tidligere tider var det større aksept for slike tiltak hvor formålet ofte var for sports- og næringsfiskets skyld eller forsøk på å regulere naturen.

I Markavannene kunne man støte på fire, nå tre, fiskearter som er innført fra Amerika. Ingen av disse har blitt veldig invasive i den norske naturen heldigvis, og er for det meste sjeldne. En ganske allsidig gjeng er det også, tre ulike laksefisk og én skjeggete bunnfisk.

 

Regnbueørreten (Oncorhynchus mykiss) er kanskje den folk flest vil kjenne igjen av disse, da den er en populær oppdrettsfisk og produseres i stor stil av Norges oppdrettsnæring. Det meste av ørreten man får kjøpt i butikken er denne.

Den har sorte prikker over hele kroppen unntatt buken, et rosa bånd langs siden av fisken og gjerne en blank buk. Fisken ble satt ut i flere vann i Marka på 70- og 80-tallet. Om du ønsker å kroke denne må vi nok skuffe deg, det virker ikke som om den klarte å etablere gytende bestander og regnes nå som utdødd med siste fangst i Skraperudtjern på slutten av 80-tallet.

 

Bekkerøya (Salvelinus fontinalis) derimot kan du fortsatt med sikkerhet støte på i visse vann. Siden den er tolerant for lav pH ble den satt ut for noen tiår siden da forsuringen i Marka var et stort problem. Siden surheten har bedret seg i de fleste vann har ørreten gjort comeback, og utkonkurrert fisken de fleste steder.

Vi kan fortsatt finne den i utvalgte vann i Marka, som Lutvannet og Hesteskovannet. Fargen er ofte mørk grønn til brun, med gjerne røde prikker og rødlig buk.

 

Kanadarøya (Salvelinus namaycush) er en stor røyeart som er glupsk etter annen fisk. Den er grå til grønn med hvit underside, med mange gulhvite prikker langs hele kroppen. I det minste i hjemlandet har denne røyearten potensial til å bli virkelig svær, med rekorden på stang rapportert til å være 33kg. Den har blitt utsatt flere steder i Norge, og i Oslomarka for eksempel i Lutvann med formål for å redusere overbefolkningen til vanlig røye.

I Lutvann hadde dette tydeligvis fungert, og kanadarøya ser ut til å ha en gytende bestand der idag. Det er kanskje ikke så rart da arten trives i dype og kalde vann. Den kan også krokes i Nøklevann, og er også mulig tilstede i Helgeren og Maridalsvannet.

 

Dvergmallen (Ameiurus nebulosus) er utskuddet blant amerikanerne vi har i våre vann og den eneste mallearten i landet. Denne kan ikke forveksles med noen annen fiskeart man kan støte på her, med sine karakteristiske skjeggtråder rundt munnen.

Det er en nattaktiv, bunnlevende fisk, som beiter på det meste av insekter, rogn og småfisk den finner der.  Innført i Norge på 1890-tallet, og finnes fortsatt i deler av Askervassdraget. For ørretbestanden sies den å ha en positiv effekt, da den beiter på rogn og yngel til konkurrerende arter som abbor og mort.

 

Alle disse amerikanerne ble innført med formål for øyet, enten for fiskernes fornøyelse eller som et målrettet forsøk på å biologisk påvirke vannenes økosystem. Slikt kan virke lurt, men vi har erfart fra lignende innførsler at det kan få utilsiktede konsekvenser om arten viser seg å være invasiv. I verste fall kan det føre til fortrengsel av lokale arter og store forandringer i økosystemet.

Det er ikke en risiko man ønsker å ta lengre, og innførsler er nå strengt forbudt. Heldigvis har ingen av amerikanerne vist seg å være en slik trussel for Markavannene, dog noen er nok her for å bli. Og for fiskerne som ønsker å kroke disse er det kanskje like greit.

Bilder: Regnbueørret av Waldiwkl, kanadarøye av Robw123; Pixabay

Del denne saken

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email