Endelig er sesongen skikkelig i gang. Med flagg og fiskestang fikk flere vann og tjern et besøk i løpet av langhelgen.

Kontrastene er store fra korpsmusikk, bunadskledde mennesker og Mette Marit til markas stillhet, tretoppenes sus og duvende vannringer forårsaket av vakende ørreter. Alt i skogen er i ferd med å våkne opp etter en lang lur under snøen, inkludert alt liv i det våte element.

Nye og helt ferske vak er det som pirrer en våryr fisker mest. Nå i starten av sesongen er det derimot lett å bli lurt til å tro at det er mye diger fisk kloss ved land, men som viser seg å være kvekkende frosker. Men etter å ha blitt lurt et par ganger gikk det greit å skille ørret fra frosk, og flere småpene ørreter havnet etter hvert på land.

De fleste fiskene hadde en vekt mellom 300 og 500 gram, og selv om det finnes større fisker her var det bare deilig endelig å registrere bitt, kjenne drag i sena og føle spenningen ved å kjøre fiskene slitne.

Vann og tjern, i hvert fall i Nordmarka, har for tiden høy vannstand etter både pågående snøsmelting og regnvær, noe som gjør at flere ørreter tar turen inn langs grunt land der det ikke har vært mulig å oppholde seg under vinteren, og generelt ellers i året når det er normalt lavere vannstand. Flere avslørte seg gjennom bitte små vak, og ble overlistet på steder der jeg aldri har fått fisk tidligere.