Takk for 2009

Detaljert gjennomgang av alt kultiveringsarbeidet og settefisklister kommer i Årboka som utgis iløpet av våren.

Året "startet" opp i mai med utsetting av snaut 5000 lakseyngel i Akerselva fra det nye OFA-lakseklekkeriet ved Oset. 2008 var et oppstartsår hvor vi ikke fikk tak i så mye rogn, men den praktiske gjennomføringen gikk bra. Erfaringen fra stamfisket i 2008 skulle vise seg å bli veldig nyttig utover høsten 2009. Foto: Magz

Ørretutsettingene i Marka startet opp rundt midten av mai med Østmarka først. Dette er en omfattende jobb som krever mye forberedelser og organisering. Stor takk til alle på kultiveringslagene og andre frivillige som stilte opp for å bære fisk. Trenden er at antallet settefisk går ned de fleste steder og det er innført mange hvileårsordninger. Det er viktig å ha variasjon i bestandstetthetene. Noen vann skal være vriene med små bestander og dermed forhåpentligvis fostre større, mer rasktvoksende fisk i lavere næringskonkurranse. Se Kartboka for bestandsestimeringer. Foto: Dag Ø.

Områdeansvarlig på Krokskogen Erik Andersen henter 2-årig ørret på settefiskanlegget i Sørkedalen. Foto: Dag Ø.

Aftenposten fyrer opp stemningen før sesongstart uten å legge noe imellom. Bilder fra fjorårets Storfiskkonkurranse i Marka. Faksimile: Dag Ø.

Undertegnede setter storfisk i Sognsvann. Se opp for Floy-merket fisk. Foto: Olaf Schjøll, NJFF

Mer utsetting i Sognsvann. Foto: Olaf Schjøll, NJFF

Utplassering av stasjonær felle for fangst av nedvandrende ørretunger i bekken til Lille Gørja. I dette vannet er det for stor naturlig ørretrekruttering og litt høy næringskonkurranse. Et større uttak burde kunne gi bedre kvalitet her. Det ble også tatt opp drøyt 200 ørretunger med el-apparat fra denne bekken. Foto: Dag Ø. Det pågår også relativt omfattende ørret-uttynningsprosjekter i en rekke vann med litt for store bestander som Nedre Skjortjernet, Grimsvatnet og Strømsdammen.

Undertegnede innser noen dager tidligere at finmaskede garn ikke var den mest gunstige uttynningsmetoden av ørreten i Lille Gørja. Foto: Magz

I 2009 oppdaterte OFA med størstemål på gjedde slik som flere andre administrasjoner og fiskeallmenninger. All gjedde over 80cm skal settes ut igjen i Marka. Gjedda er en hardfør fisk som tåler gjenutsetting godt. De store rovfiskene er fåtallige og som kjent helt avgjørende for den økologiske balansen, og de er viktige for den videre sportsfiskeverdien. I tillegg så inneholder kjøttet til store og gamle individer av slike utpregede toppredatorer altfor høye nivåer av lufttransportert kvikksølv. Mattillsynet viser nå til at grenseverdien for inntak av kvikksølv gjenomsnittlig overskrides hos norsk gjedde ved 70cm. Det mest fornuftige vil nok derfor være å justere det videre størstemålet etter dette. Foto: Dag Ø.

Kalkingen ble som vanlig gjennomført i snaut 50 OFA-vann. Øyvannet (opp fra Sørkedalen) er tatt ut av lista og erstattet med Åbortjernet sør for Bjørnsjøen. Øyvannet har nå svært god vannkvalitet og det har blitt i overkant mye ørret her, tiltaket medfører også at det blir for mye vellykket gyting i bekken videre ned til Sakariastjernet. I disse vannene er det heller ikke abbor (ørretyngelpredator), og da kommer rekrutteringen i slike kalkingsvann fort ut av kontroll om gytebekkene er store nok. Det er vurdert til at litt lavere pH her kanskje vil begrense rekrutteringen og gi en større fordel på sikt, selv om næringstilgangen trolig vil reduseres noe. Vannprøver følger opp utviklingen. I Sakris pågår det også årlig uttynningsfiske med finmaskede garn, ruser og el-apparat, men foreløpig har det altså ikke vært mulig å få kontroll på rekrutteringen. Det er planer om noen flere slike kalkjusteringer for 2010. Bevilgningene til kalking øker ikke, men det er mulig å omfordele kalken mer fornuftig etter dagens behov og heller se etter noen nye lokaliteter som ville hatt nytte av litt fast kalktilskudd. Det er noen tegn på at problemet med sur nedbør er på retur, men mange fiskevann i Marka har fortsatt utvilsomt svært godt av kalking. Dette gjør også at næringsdyrproduksjonen og artsmangfoldet øker. Særlig krepsdyrene som gir ørreten den røde kjøttfargen trives i kalkrike vann. Foto: Helge B. Pedersen, NJFF

 

Det ble åpnet for begrenset krepsefiske fra 06.08. Akerselva var overraskende dårlig og måtte stenges etter få dager. Det var også dårlig i Nøklevann, Steinbruvann, Sognsvann. Fri-Elvåga og Åklungen. Det ligger an til at det blir et nytt hvileår i alle disse i 2010. I Dikemarksvannene var det mye småkreps, her skal det undersøkes litt nærmere i 2010. I Børtervann og Mosjøen var det halvert kortsalg og resultatet var brukbart (snitt på drøyt 30 kreps pr kort i Børtervann og litt færre i Mosjøen). Om det skal åpnes for et begrenset krepsing her i 2010 avgjøres først noen uker før sesongstart 2010. Rausjøen var fredet, og holdes trolig fortsatt stengt neste år. Det er mye kreps i de fleste vannene, men altså mest smått og for lite i høstbar størrelse. Foto: Dag Ø.

Det ble ikke påvist noen uten krepsekort. Her en krepser med tom flathåv (noe som ble en gjenganger i 2009). Foto: Dag Ø.

 

Kreps fra Børtervann. Husk minstemålet 9,5cm. Foto: Dag Ø.

Restene av uavhentet fisk fra settefisklistene ble satt på høsten når vanntemperaturen sank. Foto: Dag Ø.

Minkfangst. Mink er en innført art i norsk natur og den gjør stor skade på Markafisken i oktober. Minken liker seg ved de små gytebekkene og hamstrer av den forsvarsløse ørreten i små og grunne kulper. Rundt bekkene til de beste fiskevannene roteres det med godkjente minkfeller fra september for å slå ut minkrevirer før gyteoppgangen starter. Denne minken ville også skapt problemer med å gnage hulle på stamfiskerusene som settes i mange av bekkene. Det er effektivt og hjelper på kort sikt, men neste år er det like mange mink på plass igjen. Foto: Dag Ø.

Erik Andersen med årets første ørretrogn fra stamfisket til settefiskanlegget i Sørkedalen. Foto: Dag Ø.

Undertegnede tømmer en stasjonær stamfiskeruse i en bekk inn til Rottungen. Det blir tidlig mørkt i oktober, og med nesten 50 ruser spredt til de aller beste fiskevannene blir det seint om det har gått opp mye fisk som skal strykes. Stamfiskepersonell med tillatelse til å stryke gytefisk i Marka 2009: Espen Strengelsrud og Arve Lystad (Bærumsmarka), Erik N. Andersen (Krokskogen), Freddy Wingeng og Per-Morten Dihle (Nordmarka nord), Hellik Råen (Nordmarka sentralt), Trygve A. Johansen og Rune M. Hansen (Nordmarka øst) og undertegnede (adm), samt noen unge lovende under opplæring. I tillegg er det stadig med en del medhjelpere på lagene, skoleelever (arbeidsuke, Operasjon dagverk, utedager osv), forumbrukere osv. Det ble lagt ned en kjempeinnsats fra alle på stamfiskelagene og den leverte rogna holder førsteklasses kvalitet. Foto: Cral

Nattfangst av gytefisk. Foto: Cral

Ørretrogn. Foto: Dag Ø.

Områdeansvarlig i Nordmarka nord Freddy Wingeng med rogn og melke til klekkeriet. Foto: Dag Ø.

Erik A. med årest største stamfisk fra Nordmarka. Fanget i skånsom ruse. Fisken (hannfisk) ble sluppet tilbake i fin form. Noen dager senere dukket det opp en nesten like stor hunnfisk i samme elva som gav mye rogn. Lengde ble ikke målt, men den ene var godt over 6 kilo. Slike prakteksemplarer bør gi gode gener til settefisken. Foto: Per Nilsen

Undertegnede med gjenutsettingsklar gytefisk. Foto: Freddy Wingeng

Stamfiskegjengen i Lomma-vassdraget, Bærumsmarka. Dette stamfisket foregår hovedsakelig i elvene inn og ut av Trehørningen (vestre), videre inn i Byvann så inn i Småvann (uttynningsfiske) og til slutt ned i Aurevann (drikkevannstillatelse). I hele den sammenhengende vannveien her reguleres vannføringen så kraftig at rusefiske blir umulig. Hele laget stiller opp til elektrisk fiskefangst med håv-manngard, slik som i Akerselva. 4 hele lørdager på rad med el-fiske og håvfangst resulterte i mye flott rogn. Her fanges det så mye fisk i løpet av en dag at de må være et sted i mellomtiden. Gytemodnings-/oppbevaringskaret i bakgrunnen (med fallregulert vanngjennomstrømning) Foto: Dag Ø.

Det er den største. Foto: Dag Ø.

Stamfiske i Lomma-vassdraget. Områdeansvarlig i Bærumsmarka Espen Strengelsrud (t.h) og Arve Lystad luftpakker stamfisk for midlertidig oppbevaring før stryking. Det ble mange poser med mye fin stamfisk! Foto: Dag Ø.

Bjørn fra Bærumsmarkagjengen med Lomma-stamfisk. Foto: Dag Ø.

Gytefisk fra Byvann. Lommavassdraget (som drenerer vestover i Marka) er ikke kjent for de aller største ørretene, men det er en spesiell stamme som er kort og ekstra butt i fasongen. I Byvann og Trehørningen (vestre) er fisken særlig flott. Denne er typisk i fasongen og veier snaut halvkiloen fra Byvann. Merk det korte halepartiet. Denne stammen sikres ved at all rogn (og melke) skilles i 3 egne kar etter vassdrag på settefiskanlegget, og all ungfisken føres tilbake til det området den stammer fra. Poenget med et settefiskanlegg er at en større andel av ungfisken overlever den første vanskelige tida, og at man kan styrke bestandene der sportsfiskeuttaket og predasjonen (fra abbor og mink) er høy og rekrutteringen begrenses av dårlige oppvekstforhold for yngel (lav pH, uttørking og bunnfrysing av småbekker, sedimentering av gytesubstrat osv). Med over 500 vann å kultivere, så er veldig mange tjern og putter avhengig av en supplering. I Småvann i Lommavassdraget er derimot den naturlige rekrutteringen for høy og det er tegn på næringsmangel og magrere og småvokst fisk. I elva ned i Småvann ble det derfor drevet uttynningsfiske med el-apparat hele høsten parallellt med stamfisket i området (laget fortsetter med el-uttynning til forsommeren). Det ble tatt ut mange hundre små gyteørreter og ørretyngel fra elva ned dit, så det må hjelpe. (Fra vann hvor det ikke er behov for uttynning, så blir så klart all ørret sluppet tilbake etter stryking.) Foto: Dag Ø.

Harald Oterholt med velvoksne gytefisker fra Lomma-vassdraget. Foto: Dag Ø.

 

Enda mere stamfisk fra Lomma. Totalt fra hele Marka ble det vel lagt inn rundt 100.000 ørretrogn på settefiskanlegget, og det er mye mer enn vi har plass til å fôre opp (eller behov for). Det er likevel alltid betryggende å fylle opp klekkekassene i tilfellet det skulle skje noe uforutsett. Overskuddet som klekker settes som yngel i de øvre delene av Akerselva. Foto: Dag Ø.

I mangel av gytelaks-fangende grizzlyer i elva til Bjørnsjøen. Foto: Dag Ø.

Stamlaksfiske i Akerselva. Vi lærte mye av oppstartfasen med anadromt stamfiske i 2008, og denne gangen var vi ute til rett tid og hadde en god oppbevaringsmulighet (gytemodningskar) for laks og sjøørret. 4 ettermiddager med drøyt 20 mann sikret tømming av de øvre kulpene og resulterte i fullt anadromt klekkeri på Oset. Stor takk til alle som møtte opp fra innkallingen på Forumet. Uten hjelp hadde det ikke vært mulig å fylle opp det nye klekkeriet. Det er tydelig at det er mange sjøørretfiskere ute i fjorden som vil ha mer fisk å fiske på. Det er litt vrient å anslå selve rognantallet i klekkekassene, men jeg vil tro at tallet ikke trenger å være mer moderat enn 75.000 befrukta rogn fra sjøørret og 15.000 befrukta rogn fra laks. Det interessante og viktige blir derimot hvor mye som settes ut av klekket yngel til våren, kommer tilbake til dette. Det lokale laget får i oppgave å spre fisken mest mulig oppover hele elva med bøtter og øse etter vårflommen. Lakseyngel settes på grunne rasktflytende partier (de store brystfinnene hos laksen er tilpasset sterkere strøm), mens sjøørretyngel skal settes langs land og på litt roligere partier med skjulmuligheter. Jo lengre opp i elva og nærmere Maridalsvannet man kommer, jo bedre vannkvalitet og mer vellykket blir det. Når de blir klare til å gå ut i sjøen slipper de seg nedstrøms fossene uten særlige problemer. Elva er lang, varm, grunn og næringsrik og har potensiale til å fostre opp mye ungfisk ovenfor vandringshinderet Nedre Foss ved Grünerløkka. Bare yngelen slipper å leve i denne nedre risikable "slumsonen" gjennom bygryta, så øker produksjonspotensalet betraktelig slik det bør være. Klarer vi å sette 90.000 utklekket fisk hvert år fremover, langt oppver her så blir det knallbra sjøørretfiske i fjorden. Obs. Noe settefisk i elva er/blir fettefinneklippet. Meld i fra om du får sjøørret i fjorden med manglende eller deformert fettfinne.

Medlemmer på det lokale Akerselvalaget med en sjøørret som fraktes til modningskaret. Foto: Dag Ø.

Sjøørret fra Akerselva. Fiskene fraktes i en tilhengertank tilkoblet oksygen opp til modningskaret, hvor de får stå til de er klare til stryking. Foto: Dag Ø.

 

Inne i modningskaret for sjøørret i Akerselva (det er et ekstra, eget rom for laks). Her gikk fiskene frem til de var strykeklare. Oppbevaringen fungerte overraskende bra. Det var ingen problemer med sopp. Det gikk inn en god del kreps gjennom luftehullene uten at det så ut til å være noe problem. Èn skadd laks ble avlivet, ellers virket alle i fin form når de ble satt ut i sjøen etter stryking. Foto: Dag Ø.

Største sjøørret fra stamfisket i Akerselva var på 89cm, største laks på 83cm. Undertegnede strøk gytemoden fisk fra tanken. Det er viktig å følge nøye med og stryke fisken etterhvert som de blir modne. Det var stor variasjon i modningstidspunkt. Ellers var det mye mer rogn i den fete androme fisken som har levd på brisling, i forhold til ørreten som lever av mager insektskost inne i Marka. Isoporkasser til oppbevaring og temperaturisoloering av rogn og melke under strykeprosessen. Fuktede "avkrokningsmatter" i tilfelle fisken slår seg løs. Den frittflytende gytemodningstanken med 2 store nedsenkede kammere i bakgrunnen. Foto: Cral

Etterhvert som fiskene var modne og strøket (merk den brune gytedraktfargen på fiskene) ble de fraktet ned til Bygdøy og satt ut rett i sjøen (brakkvannet). Fordelen med dette er 2-delt. Da unngår vi å fange de samme (tomme) fiskene på nye stamfisketurer, samt at håndteringen fort skaper grobunn for soppinfeksjoner i skinnet om de blir stående i elva. Saltvannet dreper soppen. Untaket var etter den siste stamfiskerunden, hvor noen store hanner ble satt tilbake i den øvre kulpen. Det var mye melke igjen i disse, og de skulle sikre at det ble gytt naturlig på det øvre strekket dersom det kun skulle komme opp noen nye sene hunner. Alle fiskene ble merket med nummererte Floy-tag med postadresse til OFA, meld ifra om du får en slik i sjøen. Foto: Dag Ø.

Etter at ørreten inne i Marka er ferdig med gytinga og sluppet seg ut igjen fra elvene, så vandrer mye sik opp for å gyte. F.eks. Vesleflåtan huser altfor mye småvokst sik som spiser opp mye av næringsdyrene til ørreten. Her setter undertegnede sikgarn i sideelva inn i Loka fra Storflåtan. 2 garn i utløpet i Vesleflåtan, 1 garn i utløpet i Loka, 3 stamfiskeruser i Kanalen (hovedelva fra Storflåtan til Vesleflåtan), samt el-fiske i den øvre kulpen (mye sik slipper seg også ned fra Storflåtan) tok totalt opp rundt 600 sik med snitt på drøyt 30cm i november. Det spørs hvor mye det hjelper, men i 2008 ble det vel faktisk tatt snaut 1000 sik, og det var første året med seriøs satsing. Det er relativt enkelt siden siken nærmest fanger seg selv når de går på elva (men det er kaldt). Foto: Stig Werner

Fiskekortsalget står for rundt 80% av OFAs inntekter og er avgjørende for driften av settefiskanlegget i Sørkedalen og lakse-/sjøørretklekkeriet på Oset. Se info om utsalgssteder på forsiden. Alle under 18 år fisker gratis i Marka. Fiskekortene sendes som kjent også ut i post til alle tidligere kortkjøpere i god tid før ny sesongsstart 01.04.10. For å melde seg på adresselisten eller endre postadressse, send mail til ofafiske@ofa.no Takk til alle som løste fiskekort i Oslomarka 2009.

OFA ønsker alle et godt nytt fiskeår i Marka!

Tilbake | Til toppen