Publisert den 6. juni 2013

Retrofiske

Syklende inn mot et gromt ørretvann punkterte jeg, og lappesaker var det dårlig med. Dermed var jeg i ingenmannsland. Eller? Det var utgangspunktet for en litt annerledes fisketur.

 

Snart dukket minner om guttedagenes ørreter opp. Mange ble tatt i et myrtjern like ved. Impulsivt begynner armer og bein å bevege seg fram til det lille tjernet. Vannet ser innbydende ut.

Med skjør optimisme monteres fiskeutstyret, og snart stamper beina langs vannkanten. Surklingen fra tung og blaut myrtorv er velkjent, og gir erindringer om gummistøvler og små guttebein fulle av melkesyre.

I det jeg igjen skuer ut over vannet, kommer dagens første positive overraskelse. For tett inntil ei myrtorv duver sirkulære vannringer utover vannspeilet. Et vak.

 

 

Med stigende puls starter et intensivt fiske. Med jevnlige forflyttinger avfiskes tjernet, men bittet er fraværende. Var det likevel en frosk eller et digert insekt? Tvilen kommer snikende, og optimismen forsvinner.

På østsiden ligger fortsatt bjørkestammene som fører ut til myrodden ved den digre grana. Nå er stammene halvveis druknet.

 

 

Her tok fatter kjempeørreten på hele 42 centimeter. Oppildnet dro vi regelmessig hit i flere år på jakt etter de store. Den gamle, oransje kombisykkelen med hull i bakskjermen, og som gjorde buksebaken på bagasjebrettet rimelig møkkete og våt, lå i flere år gjemt ved parkeringsplassen, til den en sommer var forsvunnet. Minnene fra hjemturene da jeg med godt tak rundt livet til fatter satt skjult bak ryggen hans, da vi og kombien i sommernatta suste av sted nedover bakkene. Den friske kveldslufta som strøk ansiktet, de mørke silhuettene som føk forbi, de forræderiske dumpene som nesten rekrutterte meg til et fast medlem av Sølvguttene, - kanskje greit at kombien ble tatt.

Like bortenfor så jeg for første gang en fluefisker i aksjon. Fascinerende, men samtidig skremmende. Først og fremst at andre visste om tjernet mitt, men nesten like mye fordi utstyr og kasteteknikk var så annerledes og proft. På samme sted et par år senere kom min gjeldende pers i tjernet, en hannørret på 39 cm. En slik fisk fikk meg til å røpe gullvannet til min første kjæreste. Faktisk var hun med på en fisketur hit. Det ble med den ene turen. Hun dro en ørret på 40 cm og jeg fikk en mager en på 28.

Så skjer det igjen. Sirkulære vannringer duver ut fra ei myrtorv. Det må da være fisk? I stedet for manisk kasting på vaket, lever de små grå sitt eget liv. Kanskje det å stoppe litt opp, eller til og med gå tilbake i tid, gå retro, i et samfunn og en tid der alt forandres og går så fort, er det som skal til. Snart dras en velbrukt, rød og tung Andersdupp på 35 gram opp.

 

 

Den har ligget nederst i sekken i flere år, men det kan ikke skade å forsøke. Den var jo effektiv i tjernet i det forrige årtusen.

Tanker settes ut i praksis, men ingen respons. Fånyttes å tro at slik overtro kan nytte. Et siste kast før jeg pakker og drar tilbake til nåtiden. Duppen lander langt utpå og smeller like hardt i et element som i utgangspunktet er svært så mykt. I egne tanker registrerer jeg ikke hva som skjer før det rykker til i stanga. Sena står bevrende stram ned mot vannflaten og duppen er borte, men kan skimtes som en rødhvit torpedo der den farer av sted under vannflaten.

 

 

Jeg strammer opp og snellebremsen begynner å slure. En heftig kamp er i gang. Når håven strekkes ut blant myrtorvene, bryter en velvoksen ørret vannflaten med høylytte plask og sprell.

 

 

Snart ligger en knallørret i den våte myra. Vekta tas frem, og det finnes ikke tvil, alle tidligere rekorder i tjernet er gruset.

Jeg pakker raskt sakene. Følelsene tar overhånd. Det er med blanke øyne og dirrende underleppe jeg innbiller meg at barndommens ørretvann ville gi noe tilbake for at jeg var villig til å gå tilnærmet back to basic. En bedre gave enn å knuse fatters over 30 år gamle rekord i mitt tjern, og på en dag som startet så miserabelt, var langt mer enn de villeste forhåpninger. Jeg bukker i dyp, ærbødig takknemlighet og styrer skrittene tilbake til nåtiden…

 

 

 

Fiskehilsen

Stig Werner

Kommentarer (0)Antall visninger (8692)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.