Publisert den 17. november 2014

Tilbakeblikk

Perioden vi er inne i nå er en typisk overgangsperiode uten de helt store fiskemessige høydepunktene. Det er tid for å ta fram godteposen og suge på sesongens karameller.

 

Du kan så klart pilke med langstang eller kaste med sluk etter røye på varpene i påvente av sikker is, eller dra ut i mørket for å harve ørret, eller overliste en og annen abbor og ørret på dagtid med både sluk og mark. Allikevel så frister det ikke like mye med en tur ut nå som for noen få uker siden. Til det er det for vått, mørkt og trist.

Dette er i stede tiden for å reflektere litt over sesongen som har vært. Studere bilder, gjenoppleve høydepunkter og drømme seg bort.

 

 

 

For egen del har jeg flere karameller å suge på fra årets sesong i marka. En av dem fant sted på Krokskogen og skjedde i løpet av et par døgn i midten av juni.

 

 

På grunn av den rekordvarme sommeren hadde selv høytliggende og skyggelagte tjern perfekt vanntemperatur allerede i starten av juni. Legg til en god miks av insekter på vannoverflaten, der både maur, døgnfluer, mygg og enkelte vårfluer dominerte vakbildet.

 

 

En slik variert meny gjorde ørreten vakvillig, uten at den ble særlig selektiv, noe som gjerne medfører gode sjanser for action og fisk på land om man treffer vakene sånn noenlunde med flue, mark, spinner eller sluk.

 

 

Selv holdt jeg meg til markstengene. En var satt opp ultralett med kun et par marker på en krok som kastevekt, for kortholdsfiske, og en annen med fritt glidende dupp, for å nå ut til fisk lenger ut.

Allikevel startet det tregt, eller det vil si, det nappet, men jeg var for ivrig og dro til for tidlig gjentatte ganger. Men så var det en ørret som utmerket seg. Der andre ørreter vaket høylytt mer midt på vannet, oppholdt denne seg i ei vik og vaket mer forsiktig. Den klarte likevel ikke å skjule en voksen størrelse. Dermed var jakten i gang, en krevende jakt, for da jeg etter lang tids smyging var i kasteposisjon var fisken på vei mot der jeg kom fra. Trolig hadde den oppdaget meg, der den finkjemmet bredden og ryddet unna insekter i dens vei. Framfor seg hadde ørreten nok ei lita vik å ta seg rundt. Her var det mulig å komme den i forkjøpet. Jeg tok sats, beinfløy inn i tett bjørkekratt, knakk trær og greiner og bannet og svor og jaget alt dyreliv vettskremt av sted, vinklet så løpet mot høyre, rundet den myrdekte bredden så vann og søle sto til værs og kom meg i posisjon på andre siden av vika.

Det gikk et minutt, så var det et nytt vak, og fisken svømte mot meg.  Da ørreten var noen meter unna ble marktugga vippet ut i vannet. Spent ventet jeg på bevringer i sena, men i stedet vaket fisken noen meter utenfor. Jeg var antakelig oppdaget igjen, og fisken var på vei utover i vannet. I et siste desperat forsøk tok jeg duppstanga, og pælmet ut det jeg var god for. Duppen tok vannet noen meter utenfor siste vak og ble sveivet rolig innover mens marken sakte dalte under duppen. I det duppen passerte vakringene kjentes et kraftig hugg, etterfulgt av tyngde og rykkende, irritert motstand.

 

 

Etter en langvarig tautrekking kunne jeg håve en vakker, bronsefarget ørret. Litt under en kilo.

Men dette var egentlig bare starten for nå var det flere ørreter som vaket tett langs breddene, og det var smygfiske som gjaldt. Kom jeg meg i posisjon uten å bli oppdaget, var det egentlig bare å plassere marktugga i midten av vaket og vente på små bevringer i sena. Så enkelt, og akkurat så effektivt.

 

 

Det ble et fiske og en opplevelse man der og da vet man vil huske. En dag der alle teorier om ørretbittet så ut til å holde vann, og en dag der skjør selvtillit fikk et gedigent boost. Kort sagt, en dag det ikke er altfor mange av, selv for en kar som er ute mer enn gjennomsnittet.

 

 

Fiskehilsen

Stig Werner

Kommentarer (1)Antall visninger (4068)

Forfatter: Stig Werner

Kategorier: Forside - Rubrikker

Nøkkelord:

1 kommentarer på artikkelen "Tilbakeblikk"

2
1

mr. hansen

19.11.2014 13:29

Takk for alltid inspirerende artikler Stig! Og supre bilder da. Er selv mye i marka, men har nok ikke helt samme fiskedraget : )

Føler likevel det går sakte fremover med færre blanketurer ettersom man samler erfaring og er litt mer avslappet.

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.