Publisert den 13. mars 2013

Harvefiske

Det blir raskt mørkere utover høsten, og mørket gjelder det å utnytte. Dette er tiden da de virkelig store ørretene kommer inn mot land, og det er nå du har mulighet til å komme i kontakt med dem.

 

For ørreten gir mørket skjul, og skjul er det beste våpen når en sulten ørret er på matjakt. Mest mat for minst mulig energiforbruk finner den patruljerende innved land i ly av mørket. Dermed er sjansen for å komme i kontakt med en real rugg større enn når den konstant oppholder seg på samme sted under varme sommerperioder eller befinner seg langt og dypt ute fra land. I tillegg er vanntemperaturen synkende og resulterer i en mer aktiv ørret. Ved å være aktiv og fiske deg bortover langs land er sjansen for fangst god.

 

 

Det mest effektive ørretfiske under høstens og vårens mørke teppe er harvefiske. Metoden brukes i sterk skumring og mørke, helst om høsten, men kan med hell brukes i mørke vår og sommernetter også. Fisket er tradisjonsrikt, er svært enkelt og foregår ved at en større krok (str.4-8) agnes med flere meitemark og deretter kastes ut. Dette er hele kastetyngden. Så stripes markklysa i vannoverflaten, gjerne med litt hopp og sprett. Ørreten oppfatter dette som ”stor” mat. Enten et stort insekt, en frosk eller til og med ei mus. En stor og glupsk ørret tar gjerne ”stor” mat når den først angriper. Det er energisparende. Det er altså markens naturlige, svevende bevegelser og vibrasjoner i vannoverflaten, sammen med størrelsen og lukten den avgir, som trigger ørreten til hugg.

 

 

Kast med ”bløte” bevegelser for ikke å kaste av marken. Sveiv sakte inn, og la marken en gang i blant bryte vannflaten med små plopp. Bruk alle sanser. Både syn, hørsel og fingerfølelsen er viktige medhjelpere for å merke napp. Noen ganger bryter ørreten vannflaten med et stort plask, andre ganger napper den forsiktig under vannflaten. Alt som virker litt annerledes enn de 99 foregående kastene kan være en ørret som snuser på marken din.

Ved napp er det svært viktig at stangtuppen umiddelbart senkes og at du samtidig slår opp haspelbøylen på snella, så ørreten får anledning til å svelge uten å kjenne motstand fra en stram sene. Tell rolig til 10, slå ned bøylen og gjør tilslag. En tung overraskelse kan vente.

 

Utstyr

Fiskeutstyret har hatt en rivende utvikling, blant annet har kvaliteten på senene blitt mye bedre. Det gjør at sena med fordel kan være tynnere. Tynnere sene gir mindre friksjon og medfører at sena lett renner av spolen, og gir dermed brukbare kast. Du kan trygt satse på å bruke en vanlig fiskestang beregnet for haspelfiske. En stang på 7-9 fot, beregnet for slukvekter fra ca. 3-12 gram er gunstig.

Videre bør du ha en haspelsnelle for ferskvannsfiske påhasplet monofilament sene i dimensjonen 0,16 - 0,22 mm. Det gjør at du får lagt ut brukbare kast, samtidig som du merker minste antydning om det er fisk bortpå. Ved fast fisk har man kort avstand mellom fisk og fisker, med dertil kraftige rykk og utras, og da er det en fordel med en myk og elastisk sene som avlaster kontante rykk på en effektiv måte. For lenger kast kan du feste et lite splitthagl 20-30 cm over kroken, men da vil marken gå dypere i vannet. Husk også å kjenne regelmessig etter ujevnheter på sena. Kjenner du at sena har fliset seg opp, eller registrerer du en knute, er det bare å kappe sena og rigge opp på nytt, ettersom bruddstyrken er på et minimum.

 

 

Alle haspelsneller på dagens marked har en snellebrems, og siden du og sena vil ha direkte kontakt med fisken vil en feiljustert brems være skjebnesvangert. Bremsesystemet på dagens sneller ligger enten i spolen eller er plassert bak, og er der for å hjelpe deg, nettopp fordi en kroket ørret på tynn sene må kjøres sliten. Ved å stille inn bremsen riktig vil fisken kunne dra sene av spolen med en viss motstand. Altså vil spolen slure og gi fra seg sene uten at sveiva rører seg. Fisken får da anledning til å rase fra seg samtidig som den sliter med snellas motstand. Videre vil bremsen kunne forhindre at fisken rykker til slik at sena ryker eller krokfestet løsner. En riktig innstilt brems gir etter og lar aldri fisken få en slik mulighet.

Sammen med aksjonen i fiskestanga, og en riktig innstilt snellebrems, blir fiskens kamp dermed fordelt over flere komponenter - stang, snellebrems og sene.

 

 

Håv bør være obligatorisk da storørreten plutselig kan svelge din markklase. Da er det surt om sena ryker ved landing av fisken.

En annen nødvendighet er å ha en lyskilde. Det å knyte krokknuter eller træ på mark i stummende mørke er vanskelig. En hodelykt er hele tiden lett tilgjenglig og du har begge hendene fri. Husk at ved stadig å tenne lykten på og av vil nattesynet bli tilsvarende dårlig. Et tips til det å bruke lys i mørke er å lukke det ene øyet. Alle mennesker har et mesterøye, det vil si det øyet man ser best på. Hvis du passer på å lukke mesterøyet vil du se nesten like bra med en gang som du gjorde før lyskilden ble tent. Blå eller rød lyspære demper også reduksjonen av nattesyn.

 

 Markvalg

Ved harvefiske er ofte hvitmarken, gjerne i en cocktail med enten doggmarken (den svært store som kommer opp av jorda etter regnvær) eller den gulaktige, tigerstripete og illeluktende kompostmarken (den du får kjøpt i sportsbutikker), et godt valg. Hvitmarken er seig og tåler tøff behandling, og den vil for ørreten kunne gi litt ekstra kontrast mot himmelen i en overskyet natt. Doggmarken er tyngre og gir lengre kast, mens kompostmarken på sin side legger igjen reale duftspor.

 

 

Generelt vil det være bedre å bruke mange små marker enn et digert markbeist. Mange små lager mye liv, lik en blekksprut, og lokker dermed bedre enn en enslig stor. Er ørreten småspist må du derimot ned i størrelse på både mark og krok. Marken bør oppbevares i en markbutt som enten bør festes i beltet eller bør være hvit. Et aktivt fiske fordrer regelmessig forflytning og det å sette markbutten i lyngen kan dermed koste deg lang letetid om du skulle glemme den.

 

 

Kommentarer (0)Antall visninger (13368)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.