Publisert den 20. juni 2014

Akerselva-info

Mange har fått med seg at det på ny begynner å bli mer liv i elva igjen. Det er ungfisk å se på nesten alle strekningene. Dette skaper så klart mange spørsmål om det snart kan åpnes for fiske igjen.

 

Nå den 17. juni ble det satt ut nye 750 stk 2-somrige ørret av Nordmarkastammen i de stilleflytende dammene øverst i Akerselva.  Snittvekt på disse var rundt 20 gram. Dette er den største fisken som hittil har vært satt ut etter klorutslippet.

Vi har også ca. 50.000 stk 1-somrig laks og 10.000 stk 1-somrig sjøørret igjen av årets kull i 6 fulle kar på anlegget (bilde). Fôrappetitten på disse er for tiden svært god, så de får gå noen dager til i karene for å bli størst mulig og enda mer robuste. Denne startfôrede fisken kommer fra stamfiske i Sandvika sist høst og kommer til å bli gull verdt både for elva og fjordfisket om få år.

 

Elva er ikke åpnet for fiske riktig enda, dette for å gi ungfisken mest mulig ro til å vokse i fred etter klorutslippet. Etter en omfattende dugnadsinnsats siden 2011, så har OFA hentet rogn og melke fra laks og sjøørret i Sandvikselva hver høst, klekket ut dette på OFAs klekkeri i Maridalen, og satt de ut som yngel i hele Akerselva. Siden 2011 har OFA satt ut nærmere 300.000 yngel av laks, sjøørret og ørret, alt på frivillig initiativ. Det er ekstreme mengder med arbeidsinnsats som ligger bak all denne fisken, ikke bare stamfiske, men også utfordringer med høy vanntemperatur og mekaniske problemer på anlegget.

Det er i hovedsak denne fisken som man ser de positive resultatene av nå. Det er verdt å merke seg at de fleste er satt som 15 millimeter lang ufôret yngel. De må få god tid til å vokse opp og spre seg utover for at resultatet skal bli best mulig. Stor kjønnsmoden laksefisk finnes omtrent ikke. Vi sier at vi har ”sådd” masse ny ungfisk, men det er ikke noe særlig overskudd å begynne å høste av riktig enda. Minstemål for laks og sjøørret i Norge er på 35cm. Det er satt sjøørretyngel på hele strekningen fra Maridalsvannet til sjø. Ut fra observasjonene, så er det foreløpig ikke så mange over minstemålet i elva, og de aller fleste måtte ha blitt sluppet ut igjen (noe som ofte er et problem når det fiskes med mark). I løpet av dette året, så vil nok flere begynne å nærme seg lovlig størrelse. Noen ørret vokser derimot kjempefort og er veldig synlige i denne grunne elva. De må også få lov til å gyte minst en gang, for å sikre den aller første generasjonen med naturlig rekruttering før de fiskes opp! Det er her det avgjørende poenget bak fredningen ligger. Dette er en helt ny og ung bestand som ikke huser de gamle fiskene som alle andre vanlige utsettingslokaliteter. Man kan fint si at å gå ut og fiske etter denne fisken i Akerselva nå, er like meningsløst som å spa opp sine egne nyplantede settepoteter.

 

Litt tålmodighet til, så kan det åpnes for et fornuftig og bærekraftig fiske.

 

Etter klorutslippet i 2011 utspilte det seg en debatt om det var 99 eller 97% dødelighet på fisken. Faktum er i alle fall at gjenfangsten av tidligere utsatt yngel fra klekkeriet var på godt under 0,1 promille (!) etter utslippet. Av laks (som er mest sårbar) så ble det ikke funnet ett eneste overlevende individ i den over 9 kilometer lange elva. Selv plukket jeg opp flere tilitersbøtter med død laks- og ørretyngel, samt kreps. Det betyr at mesteparten av laks/ørret som er der i dag maksimalt er 3,5 år gamle. Det største utsettet fra OFA var i 2012, så de fleste er 2 år eller yngre. I denne elva vokser ungfisken fort, så man skal ikke være overrasket om de "eldste" nærmer seg 35cm snart. Noen gikk nok også heldigvis ut i sjøen i våres, mens mange skal vandre ut neste vår.

 

OFA har også fanget 170 kilo med vill kreps fra Maridalsvannet og satt de ut i Akerselva. Poenget er at de skal rekke å gyte minst en gang selv, og dermed etablere en ny sterk og naturlig generasjon med småkreps før de fanges. En hunnkreps kan ha over 200 rognkorn under halen. Men om de nyutsatte bare blir fanget før de rekker å gyte, så er totalfangst opptil 170 kilo og bestanden forblir liten i unødig mange år. Planen er å flytte ned litt kreps i år også, om vi får tillatelse og rekker det.

 

De fleste skjønner at å starte fiske etter et slikt giftutslipp på en ny bestand i en oppstartfase med opptil 3,5 årig fisk ikke er optimalt. Det er først ved denne alderen at veksten skyter og at de fleste begynner å gyte. Det er også viktig å huske at Akerselva (og de andre elvene som drenerer til indre Oslofjord) i stor grad blir kultivert for å bidra som oppvekstelver for ungfisk for det svært populære sjøørretfisket i Oslofjorden. Tusenvis benytter seg av Oslofjorden som rekreasjonsområde og for fiske hvert år. Den ungfisken som vandrer ut fra en slik midlertidig fredet elv, er altså tilgjengelig for alle å fiske etter gratis i sjøen. Bare på en sjøvinter vil de mangedoble vekta.

I de øverste delene er det også en del innlandsfisk som abbor og gjedde som etter hvert skal kunne fiskes i tillegg til ørret. I første omgang ble hele elva fredet i 5 år, før det skulle tas en ny vurdering. Slik det ligger an nå, så er det ikke umulig at det kanskje kan åpnes i den øverste delen til neste år, ett helt år før tida. Den avgjørelsen blir tatt i løpet av vinteren. I den nedre delen er det nok dessverre nødvendig med enda lengre fredning. I en så bynær elv så blir det et veldig trykk fra alle som vil fiske, og vanskelig å nå ut med info, så man må så klart ta hensyn til dette også.

 

Det har kommet mange henvendelser fra publikum om ulovlig fiske, opptil 3-4 tilfeller hver dag. Det verste er å høre om folk som de siste dagene har blitt påtruffet med bæreposer med 20 cm lange laksesmolt som skal bli dagens gratismiddag. Smolt er spisemaskiner som tar alt smått som kommer drivende. De er ekstremt enkle å luke opp med en lang kjepp og mark på kroken. Derfor er det et nasjonalt minstemål. Har selv vært på oppsyn denne uka, men da påtraff vi ingen. Målrettet og storstilt fiske av slik undermålsfisk er lavmål og blir politianmeldt på flekken.

 

Effektivt oppsyn i en så urban elv er en stor utfordring. Driften av settefiskanlegget tar egentlig all tid, mer enn at man kan fly godt nok oppsyn i tillegg. Folk må selv ville ta vare på elva. Poenget med kultiveringen er å gjøre fisket best mulig, men det virker ikke som om alle har forstått det. Denne bynære elva er derfor avhengig av at alle som sykler, trener eller går langs den er med og passer på hele tiden. Nå er det altså ikke åpnet for å fiske enda, og den er totalfredet. Om tyvfiskere i tillegg også bryter nasjonalt minstemål så er det ekstra alvorlig.

 

Når det etter hvert skal åpnes for å fiske igjen, så bør det vurderes på nytt om det fortsatt er hensiktsmessig å tillate bruk av mark i denne grunne og sårbare elva. Dette siden nesten hele strekningen blir benyttet som oppvekstsone for anadrom ungfisk. Det er ikke mulig for oppsynet å hindre at noen da fisker målrettet etter bitevillig undermåls smolt. Når noen få tyvfiskere (med en hjemmelaget fiskekjepp) kan ta en bærepose med smolt på mark på et par timer, så gjør det veldig stor skade. I tillegg sluker smolten markkroken lett, slik at gjenutsettingen ikke alltid er vellykket. Laks og sjøørret under 35cm er totalfredet i Norge. Verdien av at det blir mer sjøørret i fjorden veier for de fleste tyngre enn at markfiske på oppvekstområdet utelukkes.

 

Hvorfor brukes ikke kun nedre del som oppvekstområde for laks og sjøørret?

Historien har vist at de nedre delene er så utsatte for stadige akutte giftutslipp og forurensning, at man må sikre seg mot at ikke alle årsklassene ryker ved neste krise. Særlig laks er svært følsom for forurensning. Med alle de urbane menneskeskapte "forstyrrelsene" og risikofaktorene nede i den kraftigste byggesonen, så må det kompenseres med å bruke de tryggere øvre delene med kantvegetasjon og best vannkvalitet som oppvekstområde. Både yngel av laks og sjøørret, samt stasjonær ørret og annen stasjonær fisk må altså leve sammen der forholdene er best mulig. Dette må fiskerne tilpasse seg.

 

Hvorfor trenger elva et settefiskanlegg?

Reguleringen av Maridalsvannet til drikkevann for hele Oslo, gir unormalt lav vannføring i elva både sommer og vinter. Etter flomperioder får man også utfordringer med strandingsproblematikk og tørrlegging når elva raskt må tilbake til minstevannføring. I tillegg kommer et konstant trykk med tilsig fra gamle fyllinger, samt avrenning fra veiene og giftige snødeponier. Om det finnes ett laksevassdrag i Norge som har behov for kompenserende fiskeutsettinger, så er det Akerselva.

 

Er alt i orden i igjen? 

Selv om det er en del liv i elva nå og noen store enkeltindivider (av bl.a. gjedde) som har sluppet seg ned fra Maridalsvannet på vårflommen, så må man ikke la seg friste til å tro at alt er helt tipp topp. Det mangler 3 hele årsklasser i bestanden av laks og sjøørret som skulle vært ute på sjøbeite i disse dager. Dette hullet i bestanden vil forplante seg fremover i hele livslengden til disse fiskene, og det vil både gi seg utslag i dårligere fiske i sjøen samt minimal oppgang av gytefisk til høsten. Av stasjonær innlandsfisk i de store dammene ble opptil 9 årsklasser av ørret, gjedde og abbor så godt som utradert. Det tar 9 år å erstatte en 9 år gammel vill stasjonær fisk. Det har gått 3,5 år.

En kreps vokser som regel drøyt 1 cm i året, og den blir kjønnsmoden rundt 7 cm. De største som ble funnet døde etter utslippet var 11-12 cm.

Mange av de vanlige insektsartene med korte livssykluser er for lengst tilbake for fullt. Mer sårbare og større insekter med flerårige nymfestadier som begge de største døgnfluene i Norge (Ephemera vulgata og E. danica) som tidligere klekket i betydelige mengder ved Frysja, er fortsatt totalt fraværende. Det samme gjelder begge de største steinflueartene (P. dispar og D. cephalotes). Samt noen svært spesielle øyenstikkere (C. boltonii og C. virgo) og andre større vanninsekter (div. vannkalver og teger). Flere av disse står også oppført på den nasjonale rødlista over utrydningstruede arter i Norge. Enda er ingen av disse oppsiktsvekkende og lett påviselige artene blitt observert etter utslippet.

Kommentarer (0)Antall visninger (6205)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.

Arkiv