Publisert den 2. februar 2014

Tilbakeblikk stamfiske 2013

Nå har det for lengst blitt øyerogn av det som ble lagt inn på klekkeriet under høstens stamfiske. Det ble mye rogn og tydeligvis høy befruktningsprosent også, så det kommer til å klekke mye fisk på anlegget!

 

Et par av de aller største gytefiskene i 2013 var ekstra interessante fangster, siden de var floymerket fra tidligere års stamfiske. Begge storfiskene ble tatt samme dag i Katnoselva-rusene til Områdeansvarlig Freddy Wingeng i Nordmarka nord (Område 3). Katnoselva renner ut av demningen på Katnosa og ned i Store Sandungen, så rusene i denne elva samler oppgangsfisk fra Sandungene.

 

Historikk:

Den 5.10.2012 gikk det i en flott hannfisk på 60,0cm og 2900 gram i en av stamfiskerusene i Katnoselva.

#2849, 05.10.12., 60cm, 2900g

Etter stryking av melke til klekkeriet, ble den floymerket med nr. 2849 i ryggfinnen og sluppet tilbake i elva. Den samme fisken dukket så opp igjen på samme sted den 23.10.2013. Da var den 64,5cm og 3900g.

#2849, 23.10.13. 64,5cm, 3900g

 

Den andre gjenfangsten var også av en hannfisk som ble merket samme sted den 27.10.2012. Da var den 63,0cm og 3100g. Den ble floymerket med nummer 2854.  Den 23.10.2013 dukket den altså opp igjen på samme sted og hadde vokst til 67,0cm og 4100g.

#2854, 23.10.13. 67,0cm, 4100g

 

Begge disse storørretene har altså hatt en årsvekst på henholdvis 4,5cm og 4,0cm og hele 1 kilo hver. Kondisjonsfaktoren var henholdsvis 1,45 og 1,36. K-faktorformelen på så stor hannfisk blir fort litt misvisende, men de var i svært god kondisjon. Det tyder på at de er utpregede fiskespisere. I Sandungene er det nok både røye og sik som står på menyen. Det er også litt pussig at de ble fanget samme natt, men det har nok å gjøre med at det også hadde gått inn en rognstinn hunnfisk på 61cm og 2800g. Disse store hannene kan ha stått i elveoset lenge og bare fulgt etter hunnen når den snek seg opp nattens mulm og mørke. Den store hunnen var den desidert største der i 2013 sesongen, og den virket nok som en magnet på hannene. Det er også verdt å merke seg at begge de største hannene hadde blitt gytemodne på nytt allerede påfølgende sesong. Slike gjenfangster er også betryggende siden de viser at praktfiskene har overlevd håndteringen og strykeprossessen. Det legges ned mye innstas for å ikke skade stamfiskene undøig, siden dette er de mest verdifulle sportsfiskene vi har.

 

Året før, i 2012 ble det også gjenfanget en stor gytefisk på samme sted i Katnoselva. Dette var en hannfisk som ble merket den 24.10.2008 da den var 70cm og 4050g.

#261, 24.10.2008, 70cm, 4050g

4 år senere dukket den opp igjen på samme sted den 19.10.2012, og da var den 74cm og 4260g.

#261, 19.10.2012, 74cm, 4260g

Denne viste ikke samme raske vekst, og har også uteblitt helt i elva i 3 sesonger på rad. Kondisjonsfaktoren var også lavere enn begge de andre fra 2013, men fortsatt pene 1,05. Siden man ikke får noen gytefisker som er mye større enn 4 kilo, så virker det som om de fleste begynner å stagnere rundt der. Det blir spennende å se om de samme fiskene dukker opp neste høst og følge med på veksten.

 

Man kan ikke konkludere med all verden ut fra så få individer, men det er fristende å komme med noen vurderinger. Katnoselva er den største og best egnede gytelokaliteten for storvokst ørret i Sandungene. Siden hele elva blir sperret av med ruser under stamfiske hver høst, blir mesteparten av gytebestanden registrert på veien opp hvert år. (Mye blir bare sluppet ovenfor rusa for å gyte selv, mens de fineste blir strøket for rogn/melke til klekkeriet og sluppet ut på nedsiden av rusa for vandre tilbake ned til vannet). Det er verdt å merke seg at det tas oppsiktsvekkende få individer av storørret over 3 kilo. Og det er gjerne de samme storfiskene som dukker opp igjen år etter år. De største er også nesten utelukkende hanner. Rognproduksjon tærer voldsomt på gytehunnene, og disse stagnerer derfor i vekst mye tidligere. Hunnfisk noe særlig over 2kg regnes oftest som svært stort i alle elver under stamfisket i Marka. Bare en og annen hunn blir større enn dette. Høyst 1 til 2 av 10 slike storfisk fra Marka er hunner.

 

Det finnes kanskje ikke så mange store fiskespisere som man skulle tro ute i de største sjøene. Slik stor ørret er forøvrig kjent for å ha høy fangbarhet på redskap, siden de trenger mye føde og svømmer mye rundt på jakt. Om man ikke tar spesielt hensyn til dette under f.eks prøvefiske med garnserier, så kan man derfor lett bli lurt til at det er mer stor fisk i vannet enn det egentlig er. Stamfiskregistrering med ruser i elva er perfekt for å finne ut av hva vannet kan produsere av kjønnsmoden storfisk, også siden man ikke skader fiskene og i tillegg kan merke dem. Disse storfiskene er nyttige ved at de beiter på småfallen røye og sik, men det spørs om det er mange nok til at det har noen virkning her. 

 

Her er noen flere betraktninger fra Områdeansvarlig 3, Freddy Wingeng i Nordmarka nord:

Andre hanner med litt størrelse fra Katnoselva: 900g, 950g, 950g, 1100g og 1450g.

Fanget 5 stk mink i fellene som står ved stamfiskerusene. En veldig fin høst med lite nedbør og dermed lite vann i bekkene, dette gav uvanlig lite oppgang før vannet endelig kom den 22/10, da var alle småbekker og ruser fulle. Men disse ble ikke strøket da klekkeriet allerede ble fyllt opp før siste planlagte strykerunde. I elvene (Katnoselva og Daltyvbekken) er vannføringen regulert og rusene her fisket bra hele perioden, men som vanlig ble ikke hunnene her modne før ca. 15/10, da er det godt å ha fine modningskasser av tre stående ute. Fisken som kommer opp i hovedbekken på Grimsvatn er nå av mye bedre kvalitet enn på lenge, ser ut til at suppleringen med litt storfisk fra i fjor har slått godt til.

 

På Skjortj ern har uttynningsprosjektet i forbindelse med stamfiske og uttak av yngel i bekken med el-app. gitt bra resultater(etter 4år). Fin kondisjon på 300-500gram`s fisken her nå og flere hanner på 700-800g i rusa ved siste tømming. På Store Fidlingen kom det som vanlig meget fin fisk opp i bekken når vannføringen endelig ble stor nok til at de turte. På Svartvatn hadde vi også ruse i år for å sjekke størrelsen på gytefisken. Men veldig lite vann ble sluppet ut av dammen på Gjerdingen, så det ble bare et lite oppsving i forbindelse med regnet den 22/10. Overraskende nok kom da flere store og samlet seg i bekkeoset, bare en hann gikk helt opp i rusa. Av annen fisk som gikk i rusa var størrelsen på ca 30cm og i grei kondisjon (fin bredde over ryggen og ikke slips). Satte også ei ruse i Åsbekken som renner ut i Store Daltyven den 15/10 siden det gikk litt tregt med rognfangsten. Der var det på dette tidspunkt en del fisk oppe i bekken allerede, men da regnet kom den 22/10 var rusa helt full her med 33 ørret. Mye smått og til dels slank fisk, men noen få var greie. De største var 2 hanner på 670g og 600g. 
Kommentarer (0)Antall visninger (6748)

Forfatter: Dag Øivind Ingierd

Kategorier: Artikler

Nøkkelord:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.