Publisert den 22. mars 2013

Effektivt mormyshkafiske

Det er påsketid og med flere fridager i vente bør minst en av dem benyttes til å komme seg ut på isen å fiske etter ørret.

 

Det å fiske med mormyshka er noe av det mest effektive du kan gjøre i jakten på vinterørret.

 

 

Mormyshkaens beskjedne størrelse, innbydende farger og ulike former er med på å lokke en ofte ellers vintertreg ørret. Men ikke alltid er det nok å knyte en mormyshka med favorittfargen i seneenden og tro at det skal bli fisk. En vinterørret napper ulikt avhengig av vær, lufttrykk og mange andre faktorer, noe som kan gjøre det vanskelig å få den til å ta. På slike dager vil en dreven mormyshkafisker ofte utfiske en mindre erfaren en.

 

 

Mange fisker mormyshkaen forholdsvis monotont med å slippe den rett ned og deretter riste litt i den uten særlig mål og mening. På dager med godt bitt kan slikt fiske fungere, men godbittsdager er nå en gang i mindretallet i vintersesongen. Har man da få fisketeknikker å vise til på cv-en, kan man gå glipp av mye fin ørret. For det handler ikke bare om farge og størrelse på mormyshkaen, det betyr mer hvordan den fiskes og hvordan du får den til å danse i vannet. En fisketeknikk som fungerte en dag fungerer slett ikke alltid neste dag, med ved å innarbeide ulike teknikker kan man på trege dager plukke de fram og forhåpentligvis finne dagens dansetrinn. Det finnes et varierende utvalg teknikker som alle kan fungere under ulike forhold.

 

 Fisketeknikker

1. Et godt utgangspunkt er å slippe mormyshkaen til bunns og sveive opp 10 til 15 cm. Start med å løfte handa med ristende bevegelser 10 til 30 cm og slipp den tilbake til utgangsposisjonen. Slipp den rett ned og senk gjerne armen, slik at mormyshkaen treffer bunn og virvler opp slam. Løft armen tilbake til utgangsposisjonen og hold stille. Se på nappindikatoren. Skulle den bevege seg, enten ved å dras ned eller løftet opp, venter du et sekund og gjør tilslag.

 

 

Fungerer ikke det bør andre teknikker forsøkes:

2. Enkelte ganger er det ikke store endringer i teknikken som skal til. Gjør et sakte løft kombinert med tette ristninger. Begynn helt nede fra bunnen og fortsett løftet opp ca. en meter i vannet. Det kan være alt som skal til for at det blir bevegelse i nappindikatoren.

3. Er det fortsatt ikke tegn til liv, kan du fortsette å fiske som forklart i nummer 1, bortsett fra at du i blant skal gjøre korte pauser, slik at mormyshkaen står stille noen få sekunder. Løft ristende ca. 10 cm med en pause på ca. 5 sekunder og så videre. Er ørreten mindre på hugget bestemmer den seg ofte i det mormyshkaen plutselig stopper opp.

 

 

4. Neste steg kan være å løfte mormyshkaen veldig sakte uten å riste, helt fra bunnen og ca. en meter opp i vannet. En variant kan være å løfte mormyshkaen sakte uten å riste og ta noen sekunders pause inne i mellom.

5. Dernest kan man løfte mormyshkaen sakte ca. 10 cm uten å riste, for så å riste den i et par sekunder. Hold stille i 5 sekunder og løft mormyshkaen ytterligere 10 cm i vannet og hold stille i 5 sekunder og så videre.

6. En teknikk som kan være god ved fiske nær bunnen, er å slippe mormyshkaen til bunns og løfte den raskt opp noen få centimeter med mye småristing, før den slippes rett til bunns igjen. Gjenta prosedyren to til tre ganger. Deretter løfter du mormyshkaen ristende noen cm over bunnen for så å la den stå stille i omtrent 10 sekunder. Ikke sjelden kommer det da et brått hugg.

7. Gir ikke det resultat kan man ved å starte fra bunnen løfte mormyshkaen ca. 5 cm med et raskt rykk. La den så stå stille i noen sekunder, og la den gynge lett. Deretter gjør du et nytt rykk opp i vannet etterfulgt av stillstand. Gjenta prosedyren opp gjennom vannlagene. Også her vil hugget ofte komme brått.

8. Enkelte dager kan det å fiske ”bakvendt” fungere. Start rett oppunder isen med å riste mormyshkaen og senk den sakte i etapper på ca. 15 cm om gangen. Hold mormyshkaen stille i ca. 5 sekunder mellom hver etappe. Ikke sjelden kommer hugget rett før mormyshkaen når bunnen.

 

 

9. En mer utagerende variant er å la mormyshkaen gå ”bananas”. Rist og vipp håndleddet kraftig gjentatte ganger over en lengre periode. Det kan tiltrekke fisk. Når så mormyshkaens berserkgang stopper går gjerne ørreten til angrep.

10. Det kan også være effektivt å skifte grep på mormyshkastikka. Ved å holde den med tommel- og pekefingergrep i enden kan man gynge opp og ned med stikka så nappindikatoren får en vinkende bevegelse. Det gir mormyshkaen litt kraftigere, men trege bevegelser, og kan være bra på dypere vann.

 

 

11. En annen teknikk er kontinuerlig å banke på stikka med en finger, omtrent som å banke aske av en sigarett. Det gir mormyshkaen små, hoppende bevegelser i vannet. En teknikk som egner seg best på grunt vann.

 

 

12. En siste teknikk kan være å ta tak i sena med den ledige hånda for å trekke mormyshkaen rykkvis gjennom vannlagene for å skape oppmerksomhet. Deretter slippes mormyshkaen rett ned mot bunnen. Da snapper ørreten den gjerne i fallet. Bittet registreres ved at sena ikke rettes ut, og at den ofte får en skrå retning inn under isen.

Uansett teknikk er det en fordel på forhånd å gjøre deg kjent med mormyshkaens gange gjennom å kikkfiske. På den måten lærer du mye om mormyshkaens oppførsel ved ulike teknikker, og også hvordan ørreten kan reagere på dem.

 

 

Da gjenstår det kun å komme seg ut på isen for å sette teori ut i praksis.

 

Fiskehilsen

Stig Werner

Kommentarer (0)Antall visninger (9812)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.