Suter

Publisert den 3. juni 2012

Suter

(Tinca tinca)

Suteren trives best i næringsrike vann hvor bunnen er dekket med organisk materiale, og helst med tett vannvegetasjon. Det er en fredelig fisk som spiser snegler, mygglarver og plantedeler. Den gjør generelt lite ut av seg, og oppdages sjelden med mindre man fisker målrettet etter den. Munnen er spesiell ved at den kan skytes ut som et slags sugerør, og den graver skikkelig dypt ned i mudderet på leting etter fjærmygglarver, fåbørstemark o.lign. Den konkurrerer derfor lite med andre fiskearter. Man kan lett observere gravende suter ved at det bobler opp et spor av gassbobler fra mudderet. Suteren kan bli storvokst, det er tatt fisk over 4kg i Norge. En suter rundt 2kg regnes som en flott fisk. Kilosfisk er vanlig. Som regel er den brungul i fargen. I Arendalsområdet betegnes fisken som sudre. Suter er en varmekjær art. Om vinteren er den passiv og tar ikke til seg føde. Den er derfor bare aktkiv i noen få måneder av året. Den reproduserer litt bedre enn karpe i det kjølige norske klimaet. Forekomst av gjedde er avgjørende for å holde suterbestanden sunn med skikkelig store individer. Heldigvis finnes det gjedde, abbor og mort i de typiske næringsrike sutervannene, og da er ikke disse gamle bestandene med fåtallig suter noe problem. Siden de har vært etablert så lenge og ikke vist noen negative effekter, er det verdt å se etter de positive sidene også. Suter er mest aktiv i skumringen og grålysningen. Den fiskes med naturlig agn. Mais og mark fungerer godt. I vann hvor det finnes litt for mange plagsome agntyver (sørv og mort), så brukes gjerne en type spesialagn som kalles boilies (en slags hard deigkule som er tilsatt ulik smak). Det finnes masse litteratur om målrettet suterfiske for dem som vil prøve. Fiskemetodene kan være svært spesialiserte, men man trenger ikke overdrive. Over hele Europa er suter en av de aller mest verdifulle sportsfiskene.

I OFA-land så finnes det suter i Dikemarkvannene og i Bogstadvannet. I tillegg er det litt i Stensrudtjern i Østmarka. Samtlige er eldgamle bestander. Suter fiskes utelukkende etter gjenutsettingsprinsippet. De blir svært gamle, og de samme fiskene er nok fanget mange ganger. Den kraftige kroppen og store halefinnen gjør at den er råsterk. Som regel brukes ganske lange og mye bunnmeitestenger, relativt tynn sene (0,20-25mm) og temmelig små kroker. Agnet plasseres på eller helt nær bunnen. Om dagen så brukes det oftest en tynn og følsom dupp. Om natten fungerer elektroniske nappvarslere best.

Ofte hører man forskere si at det er sportsfiskerne som har spredt ut suteren, og at dette er noe nytt og skummelt. Realiteten er derimot at suteren har forekommet i de fleste lokalitetene i over 100 år og at det var munker og fremmedarbeidere som tok med seg fisken. Det er derimot selve informasjonsspredningen med Internett som har økt i nyere tid. De siste 25 årene har det oss bekjent ikke blitt noen nye suterlokaliter i og rundt Oslo, og vi har temmelig god oversikt på over 500 vann, pluss mange nærliggende vann. Den er ingen reell trussel mot ørretkultiveringen som vi bedriver i Marka, så vi lar den være i fred der den er. Ganske mange liker dessuten å fiske etter den, og det gjør at interessen for å ta vare på og bruke de såkalte hvitfiskvannene i nærmiljøet går opp. Man hører at suter kan gi økt eutrofiering ved at de graver opp næringstoffer til vannmassene. Suteren er derimot altfor fåtallig og for lite aktiv gjennom året til at dette er noe problem hos oss. Det er mange tusen eutrofierende mort pr. individ av suter, så det sier seg selv. Eventulle sykdommer og parasitter som de kan ha ført med deg er det sent å tenke på etter 100 år, og eventuelle spredningsmuligheter er så klart for lengst utnyttet. Den reelle trusselen som suter kan representere er at den har lavere okysgenkrav enn de fleste andre fisker. I et naturlig fisketomt vann vil det derfor være skadelig for økologien om det kom suter. I vann med gjedde og abbor er disse artene totalt overlegne i antall, og det er de som er de virkelige predatorene på sårbare amfibier der.

Kommentarer (0)Antall visninger (8795)

Forfatter: Dag Øivind Ingierd

Kategorier: Arter

Nøkkelord:

 

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.