Publisert den 7. mai 2017

Sesongstart i Byvann

I helga var det offisielt sesongskifte for egen del, og det var Byvann ovenfor Lommedalen i de søndre deler av Krokskogen som fikk et besøk.

 

Oppover bakkene fra By, som er det beste utgangspunktet, er Småvann det første vannet man får på venstre side. Det opprinnelige navnet er Småvanna, som skriver seg fra før 1915 da flere små vann, Småvanna, ble demmet opp til et vann med en steindemning.



Her lå Bærum Verks Kraftstasjon nr. 4, som var i drift fra 1925. 

Rett ovenfor Småvanna ligger Byvann, som i areal er det største vannet i dette vassdraget. Fylkesgrensen mellom Akershus og Buskerud følger midtre deler av vannet. Demningen i Byvann er stor, men mangler det historiske suset mange andre deminger i marka har. Demningen er en betongkoloss bygget i 1965, 20 meter høy og ca. 200 meter bred.

Vannet har fått være i fred for mine fiskesnører siden 2010, men har allikevel fått nesten urettmessig mange besøk, for det er langt mellom storfiskene. Men førsteinntrykket har mye å si, og da jeg en vårdag i 1998 raidet flere vann i området uten et eneste napp og kom til Byvvann og lugget opp en ørret på 40 cm på første kast, så gjorde det noe med en fiskehungrig kropp. Det var derfor i mange år en slags tradisjon å ta seg en vårtur opp hit, men 40 centimeteren er fortsatt gjeldende pers. Når det er sagt har jeg aldri dratt herfra uten å få fisk. Vannet kan vel ikke akkurat beskrives som bemerkelsesverdig vakkert heller, der det ligger oppdemmet inntil grusveien, noe som medfører at det enkelte steder i vannet fremdeles ligger skumle stubber og røtter å sette seg fast i fra skogen som tidligere vokste der.

På vei oppover bakkene fredag var det vårlig opp til Småvann. Noe forundret var jeg derfor da Byvann virket å være helt islagt. I nordenden var det likevel et godt åpnet os, og i løpet av kvelden forsvant litt av isen ved land på vestsiden, nok til at det var mulig å forsøke seg der.

 

En fordel med slike små åpne områder i et ellers islagt vann er at det garantert kommer fisk inn for å nyte dagslys og kunne snappe et og annet insekt igjen. I tillegg er det lettere å avfiske disse stedene ettersom det er et mindre areal å lete etter fisken. Det er sjelden noe poeng å være for tidlig ute. Det er et par timer i perioden når sola står lavt at ørreten virker å være aktiv. Så også fredag. Klokka 19.00 spredte de første vakringene seg langs iskanten. Et herlig øyeblikk å se årets første vak og aktivitet i vannet. Deretter var det å begynne å jakte, og det er alltid med skjelvende hender jeg prøver å overliste årets første på stang.

 

Det tok ikke veldig lang tid før stanga stod i bue og kveldens og årets første på stang havnet på land. En fin vårørret på 380 gram.



Innen kvelden var omme lå et pent knippe ørreter fra 220-440 gram på land. Og selv om de ikke var av de største, var det ingenting å si på kjøttfargen. De var alle røde innvendig og i brukbar kondisjon, vinteren tatt i betraktning.



I tillegg ble det fire abborer opp til 250 gram.

Turen viste at Byvann fortsatt er et duganes fiskevann, og er leveområde for en ørretbestand med mye fisk mellom 200 og 500 gram. Det finnes en og annen større ørretkubbe, samt en fin abborbestand med individer opp mot tre hekto.



Småvann og Byvann er begge generelt gode tidligvann om våren. Det blir raskt noen åpne os og råk i begge vann og det lokker ørreten inn. Byvann er også et fint harvevann om høsten der man kan gjøre forholdsvis store ørretfangster.

Så en tur til dette vannet i de vestlige deler av marka kan anbefales, og ikke minst gir det som oftest fangst. Forsøk selv, da vel!

Fiskehilsen

Stig Werner



Kommentarer (0)Antall visninger (1412)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.