Publisert den 27. juni 2016

Helt vilt villmarksvann

Det å fiske består ofte i en rekke skuffelser over at fisken ikke er i bittet eller at man ikke får den på land, men enkelte ganger slår fisket til, og en sjelden gang også med et sluttresultat som overgår dine villeste drømmer.

I OFA-land er vann og tjern inndelt i ulike kategorier. Vann i fiskekartboken som er avmerket med grønt er såkalte villmarksvann. Det vil si at de ligger utenfor allfarvei, er i liten grad tilrettelagt og fordrer at man må bli litt svett på ryggen for å komme fram.

 

Vann i denne kategorien består stort sett av mindre skogsvann, myrtjern og små putter. I disse lokalitetene settes det år om annet ut noen ørretindivider. Bestandene kan derfor variere sterkt alt etter hvor stort fiskepresset er og når siste utsetting ble gjort. En liten putt kan eksempelvis inneha kilosfisk et år, som blir fisket opp, for så å være fisketom neste år, for så igjen å få utsatt noen småørreter det tredje året. Det er derfor alltid spennende å besøke slike «hemmelige» bestander der man aldri er helt sikker på hva man kan få.

Men så er det slik at man kan time når fiskene bør være på sin høyde i livet ved å tenke litt fremover. Slik jeg har forsøkt å gjøre med et av mine små skogstjern. Her ble det satt ut noen titalls små ørreter for en fem, seks år siden. Årene har flydd av sted, og på min timeplan var det satt opp at nettopp denne sommeren var tiden for å sjekke om resonnementet mitt holdt vann.

Det var perfekt fiskevær. Solen viste seg med ujevne mellomrom, totalt prisgitt de store bomullsdottene som svevde over himmelen, og allerede ved ankomst fikk jeg bekreftelsen jeg trengte. Et megavak kloss inntil den sivbevokste vestsiden. Det var i hvert fall fisk her. Spørsmålet var om en av dem lot seg overliste. Det tok meg ganske nøyaktig to timer å få svar på det, for da ble sene brått dratt av snellespolen. Et bevis på at marktugga hadde gjort jobben.

De neste minuttene har etset seg fast i hukommelsen og består av lyden av en konstant slurende snellebrems, grove og nesten skremmende høye plask i vannoverflaten og tunge og voldsomme drag i sena der fisken forsøkte å dra seg ned til bunns. Tiden stod stille og alt fokus var rettet mot den ekstremt sterke motstanderen jeg hadde i andre enden av sena. Det må ha gått mange minutter med haling og draing hver sin vei før håven endelig kunne strekkes ut i vannet og få lirket denne tjernets dronning inn i håvnettet. Med skjelvende kropp kunne jeg beskue en fantastisk vakker skapning som hadde gitt meg en fiskeopplevelse for livet. Mange og femti centimeter lang og nær to kilo tung, var dette en madam så sprek, så vakker og i så godt hold at skulle det være noe som heter den perfekte ørret, så måtte hun være en het kandidat til å ta tittelen.

Det ble med den ene i dette tjernet, for selv om det vaket flere grove fisker så følte jeg at jeg hadde fått mitt. Jeg tok heller turen innom et annet tjern på vei hjemover. Det ble noen fine fisker her også, opp mot seks hekto, men ingen av dem var i nærheten av å kunne sammenlignes med dronningen i villmarksvannet.

 

Ut og fisk!

Fiskehilsen

Stig Werner


Kommentarer (0)Antall visninger (5425)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.