Mort

Publisert den 3. juni 2012

Mort

(Rutilus rutilus)

I flere vann kan den bli over en halv kilo, men en mort på en kilo er svært sjeldent. Den største morten fanget i Norge ble tatt i Lianvannet i Trondheim kommune og var 46 cm og veide 1356 gram. Mortens levetid kan bli opp mot 25 år. Kroppen er sølvblank med blågrå rygg. Undersiden er hvit. Øynene og finnene er rødlige. Ligner på sørv, men skilles fra den ved at ryggfinnen sitter rett over bukfinnene. Mort er også mer langstrak i fasongen. Mort er dessuten mer sølvfarget enn sørv, og har ikke like sterkt rødfargede finner. Morten lever hovedsakelig av store dyreplankton, bunndyr og insekter, men den kan også spise plantemateriale. Den er en viktig byttefisk for særlig gjedde, gjørs og abbor.

Mort har tidligere blitt satt ut i ørretvann for å fungere som en byttefisk, uten at det har vært noen suksess. I komplekse fiskesamfunn så kan derimot ørret bruke mort som byttefisk. Dette ser man i f.eks Nøklevann og Bogstadvannet hvor ørreten ofte blir flerfoldige kilo, og magesekkene gjerne er fulle av små mort. Problemet med mort i vann uten gjedde, er at morten fort blir litt for storvokst til at ørreten bruker den til å slå over på fiskediett på. Ørreten fortsetter dermed å spsie insekter og bunndyr, mens det hoper seg opp med storvokst eldgammel mort i bestanden som dermed bare beiter ned næringsdyrene til ørreten. Noen få ørret slår selvsagt over, men det er ikke mange nok til å påvirke mortebestanden. Som regel så er mort derfor bare en plagsom næringskonkurrent for ørret.

 

Mort skiller seg fra sørv ved at den ikke er like knyttet til vegetasjonsbeltet. Den beiter derfor på ørretens byttedyr også ute i de frie vannmassene. I Oslomarka så er det stor mort i Skarperudttjern (735 og 710g).

 

Tette bestander av mort kan virke merkbart eutrofierende på vannkvaliteten i større klare innsjøer. Det flakkende levesettet ved at de vandrer frem og tilbake ut fra strandsonen til de frie vannmassene, gjør at de store stimene sprer og tilfører mengder av frigitte næringsstoffer til vannsøylen. Dette brukes raskt av planteplankton (alger) som øker i mengde. Dette gir dårligere siktedyp. Siden morten i tillegg beiter ned dyreplanktonet som skulle spist planteplankton, så er dette med på å forsterke effekten. Tidligere ble det satt ut gjørs (pelagisk rovfisk) i Gjersjøen for å jage morten inn mot strandsonen der de oftere møter på gjedde og stor abbor. Dette skal ha gitt et målbart resultat i forbedret vannkvalitet i denne drikkevannskilden. 

Kommentarer (1)Antall visninger (3515)

Forfatter: Dag Øivind Ingierd

Kategorier: Arter

Nøkkelord:

 

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.