Publisert den 18. mai 2016

Langhelgsfiske

Med en drøy langhelg å se frem til, var det litt av en familiær kabal som måtte gå opp for at jeg skulle kunne fukte sena i løpet av disse dagene, men kabalen gikk heldigvis opp. Fiskemessig satt jeg også med gode kort på hånda. Spørsmålet var om det var forhold for å kunne gå all in.

 

Fredag ettermiddag bar det av sted til et lite tjern der jeg på en kveldstur tidligere i forrige uke hadde spottet et par vak som så ut til å komme fra en voksen ørret. Disse vakene plaget meg såpass mye at det gikk ut over nattesøvn og konsentrasjon på jobb. Det var derfor ikke annet å gjøre enn å dra i ens ærend for å finne ut av hva som hadde forårsaket disse to vakene.

Framme ved tjernet virket overflaten fri for insekter. En liten bris dekket halve tjernet, men på den nordre siden hvor vakene tidligere i uka hadde vist seg, var det stille vann. Jeg snek meg bort og kom i posisjon ute på myrtorva, kun fem, seks meter unna der vakene hadde vist seg.

 

Spørsmålet var om ørreten fremdeles stod på samme plass, eller om det kun hadde vært en ryddegutt som hadde plukket et par insekter på sin runde rundt tjernet.

Det tok eksakt ett minutt å få svar på det, for brått bulet det i vannoverflaten foran meg og opp kom en ørretsnute og slurpet i seg et eller annet. Det var altså en steady vakende ørret som hadde sin standplass akkurat ved denne myrtorva. Det tok ti sekunder før en fristende markagnet krok dalte mot bunnen, og det tok ytterligere fem sekunder før det var bevegelse i sena og fisken var kroket. Opp av vannet og inn på myrtorva lå nå snart en storprikket ørret og gispet etter luft. Det samme gjorde dens motstander, der jeg strakk arm og håv ut det jeg var kar om og til slutt fikk lirket fisken inn i håvnettet.

Det var en godkjent og noe vinterslank fisk på ca. sju hekto, men allikevel en opplevelse som det hadde vært verdt å ofre både nattesøvn og jobbkonsentrasjon over, og som viste at det å memorere vak kan være det lille ekstra som gjør at du på senere turer er sikret fangst.

Et par dager senere var det ut igjen. Nå til et større tjern med en god bestand av ørret opp mot åtte hekto. Da jeg kom fram ved 17.00 tiden var det allerede flere vak å se et ute på vannet. Et slikt herlig vårsyn ga meg såpass fiskeskjelving at det å få sena gjennom toppringen på stanga, og ikke minst gjennom krokøyet, ble en real utfordring.

Men snart fløy dupp og mark gjennom lufta og landet i et av vakene langt der ute. Og denne ettermiddagen ble slik man gjennom lange vinterdager drømmer om at en mai-helg i marka kan være; godt med vak, bra bitt og mye fisk på land.

 

Etter et par timers intenst fiske lå 9 vakre nordmarksørreter bak meg, og Nordmarka var et særdeles godt sted å være. I tillegg var min del av avtalen oppfylt – å skaffe fisk til grillfesten dagen etter. Slikt booster selvtilliten, der jeg med rak rygg vendte haken hjemover. Fangstmannen i meg hadde levert.

Fiskehilsen

Stig Werner    


Kommentarer (1)Antall visninger (2197)

1 kommentarer på artikkelen "Langhelgsfiske"

0
0

mr. hansen

18.05.2016 11:36

Takk for stadig inspirerende artikler Stig Werner! Flotte dager i Marka nå.

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.