Publisert den 18. november 2013

På jakt etter uoppdagete røyevarp

Jeg har ved et par anledninger tidligere skrevet om det å finne nye røyevarp. Er du hypp på å finne jomfruelig grunn, kommer her en oppskrift på hvordan du kan gå fram.

 

 

Ved et røyevann kan det virke nytteløst og lite motiverende å begi seg ut på oppdagelsesferd uten å vite hva man skal lete etter. Men det trenger ikke å være umulig, for kanskje så mye som 90 % av vannet kan elimineres kun ved å ha tilgang til Internett. Flere nettsteder tilbyr karttjenester med flyfunksjon, altså bilder fra luften, eksempelvis nettstedene Finn.no og Gule sider. Med flyfunksjon kan man zoome inn et aktuelt vann og plukke ut nyttig informasjon. Nettstedet Norge i bilder er en annen gratistjeneste som tilbyr oversiktsfoto på nett. Bildene er en kombinasjon av fly- og satellittfoto og tilbyr bilder med oppløsning helt ned til 0,4 meter. Nettstedet har også en dra- og slipp funksjon som lar deg måle avstander i terrenget, og det er mulig å ta ut GPS koordinater til punkter du markerer, noe som kan være en stor fordel for å finne igjen steder du har sett deg ut hjemme.

 

 

Men hva er nyttig informasjon og ikke? Først bør dybdeforholdene sjekkes. Vann som kun lyser svart eller mørkeblått får i første omgang være i fred. Dette er dypt vann eller områder med mudderbunn, og som regel ikke førstevalget til røya. I stedet bør du kikke etter lyse partier i vannet, noe som indikerer grunnere vann, samt stein-, grus- eller sandbunn. Enkelte plasser kan det være mulig å skimte bunnen og få en formening om det er stein, sand eller en blanding som dominerer. Dette kan være potensielle lokaliteter å avlegge en visitt. Videre bør strandlinjen zoomes inn og følges. Skift gjerne mellom kartfunksjon og flyfunksjon, for å følge høydekurvene på kartet. Jo tettere og nærmere vannet høydekurvene er, jo større er sjansen for at det er bratt videre ned i vannet. Her kan stein og grus ha rast i vannet under tidens gang og dannet utgangspunkt for et røyevarp. Det gjelder altså ikke å ignorere alt svart vann. Kan det skimtes bergskrenter, store steiner, eller partier med store steiner i vannet rett ved land, forsterkes håpet om et potensielt varp. Konsentrer deg først om steder rundt odder, nes og tanger der røya ofte finner gode gyteplasser. Sjekk også om det er øyer i vannet, og bunnforholdene rundt disse, og ha de til gode til isen legger seg og man kommer utpå. Større innos bør også kartlegges. Her kan steiner, grus og sand ha blitt skylt ut i vannet og skapt perfekte gyteforhold utenfor oset.

Kjenner du eller vet om personer som er godt kjent i området, kanskje en hytteeier eller en grunneier, kan det være verdt å ta kontakt. Særlig eldre personer kan sitte inne med nyttige opplysninger. Flere, og særlig små og mer ukjente røyevarp, kan ha gått i glemmeboken for de aller fleste.

 

 

Etter å ha valgt ut noen lovende lokaliteter er det tid for fysisk å ta en nærmere kikk. Vent til en noenlunde vindstille dag med klart vær slik at det er lettere å se bunnen i vannet, i tillegg til at røya gjerne er mer aktiv og eventuelt kan avsløre seg i form av vak. Først bør bunnforholdene sjekkes ut. En blanding av større og mindre steiner ispedd grus og sand vil være førstevalget. Steiner og bunn bør deretter være rene, det vil si at de ikke er tydelig mudret eller at alger og leire dominerer. Røya bruker kropp og hale for å skyfle unna mindre steiner og grus for å lage gytegroper, og bunnstrukturen vil oftest ikke rekke å bli særlig nedmudret. En plass med mye mudder på steiner og grus vitner om et trolig ubrukt og lite attraktivt areal. Ser derimot bunnen ren og lovende ut kan neste steg være å finne en utkikksplass. Benytt et par polaroidiserte fiskebriller, som fjerner speilrefleksen på vannoverflaten slik at det er mulig å se bunnen mer tydelig, og lenger ut og dypere ned i vannet. Ved å være tålmodig og studere bunnen kan det være mulig å få øye på ei røye eller to. Se også etter vak, som avslører at det finnes fisk, og da forhåpentligvis røye i umiddelbar nærhet. I vannmagasinene og oppdemte vann med røyebestander, vil vannstanden variere med vannreguleringen, mange steder med flere meter. På lav vannstand vil det nå være mulig å sjekke bunnforhold som ligger lenger ut i vannet enn ved normal vannstand, og det bør utnyttes.

Når speidingen er unnagjort, bør plassen avfiskes grundig. Bruk sluker, spinnere, røyeblinker, eller dupp og mormyshka agnet med maggot eller veamark, og avfisk alle vannlag ved å kaste systematisk fra høyre mot venstre og omvendt. Er du heldig kan det være napp eller fisk å få, eller du kan skimte ei røye som følger etter uten å ta. Det er bekreftelsen du trenger for å legge ned mer tid på plassen.

 

 

På dypt vann rett utenfor land bør det også fiskes med en langstang og en røyeblink som pilkes rolig opp og ned rett over bunnen. Er det ikke liv etter en intens fisketime på samme plass bør neste utvalgte lokalitet utforskes ved å gjenta prosedyren.

 

 

Slikt nøysomt arbeid koster fisketid og fordrer tålmodighet, men avkastningen kan imidlertid bli høy.For å finne eventuelle nye varp ute på grunner i vannet, eller på dypet ute i vannet, bør man der det er tillatt benytte båt eller kano, og ha fiskebriller på nesa for fysisk å finkjemme bunnforholdene. En annen taktikk er å avfiske vannet gjennom å dorge med typisk røyeredskap som sluker og røyeblinker i grelle røde og oransje farger, eller et markdrag i røyefarger med en maggot- eller veamarkagnet krok. Ved et eventuelt bitt, eller kroket fisk, bør bittstedet umiddelbart memoreres. Det kan være et potensielt varp med langt flere røyer enn den ene du fikk eller hadde napp av.

 

 

En meget effektiv metode er å anskaffe et ekkolodd, som måler vanndybde og som kan finne fisk ved å sende lydsignaler mot bunnen. Siden farten av lyd i vann er rundt 1500 m/s, kan man finne både dybden og dybden eventuell fisk befinner seg på ved at ekkoloddet sender ut et lydsignal og måler tiden det tar før et ekko av dette signalet returnerer til mottakeren. En grafisk representasjon av både dypet og fisken(e) blir så vist på en skjerm, slik at du fysisk kan se bunnforhold, dybde og eventuell fisk under båten.

 

 

Dette er dyrt og obligatorisk utstyr for større fiskebåter, men små enklere ekkolodd er å få kjøpt for en forholdsvis billig penge, og er ikke større enn en litt stor mobiltelefon. Med et slikt hjelpemiddel kan du saumfare vannet og lodde dybde, bunnforhold og sjekke om det er fisk. Gis det utslag på flere fisker over en lovende bunn kan det være røyer på et røyevarp, og plassen bør raskt avfiskes.

 Når isen er trygg har man store deler av vannet til disposisjon. Ulempen er at eventuell snø vanskeliggjør det å finne typiske landemerker som kan avsløre varp nær land. Strandkantene bør derfor kanskje finkjemmes om høsten, mens fokus nå bør ligge på grunner ute i vannet og rundt eventuelle øyer. Systematisk boring kombinert med et aktivt kikkefiske er en mulighet.

 

 

En annen er som nevnt et ekkolodd, som også fungerer fint under isfiske.

En tredje metode er fysisk å finkjemme stålisen etter luftbobler.

 

 

Forklaringen er at når ei hunnrøye slipper rogn kommer det samtidig ut litt luft. Siden luft er lettere enn vann, vil lufta stige i form av små bobler opp mot overflaten. Vannet er imidlertid isdekt så boblene stanger i islokket slik at små luftbobler dannes i stålisen. På en blank isflate kan man derfor ved å studere isen kunne få øye på enkelte små luftbobler. Siden boblene stiger vertikalt i vannet vil de avsløre hunnrøyas gyteplass, og da også at det trolig er flere røyer i området.

Et siste tips fram mot nyåret er å lete etter gamle pilkehull på andre steder enn der de kjente varpene er. Er det boret flere hull innenfor et lite område, kan det tyde på at andre har sin hemmelighet, men som du også nå vet om.

 

Fiskehilsen

Stig Werner

Kommentarer (0)Antall visninger (9171)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.

Arkiv