Publisert den 6. november 2012

Høstrøye på langstang

De store røyevanna er fortsatt isfrie, røya er i full gang med å trekke inn på røyevarpene og med seg drar de håpefulle røyefiskere. Men ikke alltid er røya interessert, og da bør fisketeknikken varieres.

I Marka er røyefiske fra land med langstang en årlig happening for mange. Når røya er i rett humør kan fangsten bli god, men ikke alltid er røya interessert. En årsak er måten redskapen presenteres på, for det som funket en dag gir nødvendigvis ikke fisk en annen dag. Det finnes ulike teknikker, avhengig av værforhold, røyas humør og hvor langt ut i gyteperioden man har kommet. 
Vanligst er å oppsøke røyevarp nær land og erstatte den fraværende isen med en langstang og fiske forholdsvis statisk, altså at man småpilker en røyeblink forsiktig opp og ned på samme sted. Er man tidlig i perioden og fisker ved en gytegrop, kan dette være meget effektivt, og røya kan raskt la seg lokke. Er man imidlertid noen meter unna nærmeste gytegrop er det ikke sikkert røyene anser blinken som en inntrenger, og lar den være i fred. Det skal heller ikke mye uflaks til for at røyegropen befinner seg på en side av en større stein mens du fisker statisk på andre siden. Da blir det ofte dårlig med fisk. Derfor bør man etter en stund uten napp dra stanga enten mot høyre eller venstre en meter eller to, for å flytte blinken til en annen plass. Enkelte ganger er det alt som skal til for å treffe blink. 
Ikke alltid er fisket så enkelt. Noen ganger er røya mer forsiktig. Da kan det være en ide å innta meitemodus med langstanga. Det kan enkelt gjøres ved å legge stanga fra seg på bakken samtidig som blinken presenteres rett over bunnen på varpet. 
For å skape litt høyde for stangtuppen kan det være greit å legge en stein under stanga ved vannkanten, og også en stein plassert oppå stanghåndtaket for å forhindre stanga å tippe forover. Nå vil blinken forbli noenlunde i ro, men ikke helt fordi vind og strøm vil ta tak i sena og gi vibrasjoner og bevegelse ned til blinken. 
Utover i gyteperioden vandrer røyene noe mer og det kan være stikk motsatt taktikk som bør prøves, og ikke alle steder ligger røyevarpet ved land. En røyeblink skal under gytetiden imitere en inntrenger, og skape aggresjon og angrepslyst. Da er det ikke alltid nok å vippe røyeblinken opp og ned over bunnen. Det vil da kunne lønne seg å slukfiske røyeblinken. Når blinken treffer vannet gjelder det å fiske den riktig. En røyeblink som sveives innover kan pirre ei røye i det den passerer, men fordi blinken sveives hurtig innover mot land, vil angrepet kunne avbrytes. Det som så ut til å være en inntrenger for røya, forandres til en konkurrent som hurtig tar seg ut av dens område, og blinken oppfattes ikke lenger interessant. For å tirre røya til å ta, bør man stoppe innsveivingen i det øyeblikket røya har blinken i sitt synsfelt.  Det høres umulig ut, siden man ikke kan se hva som foregår under vannflaten eller vite eksakt hvor fisken befinner seg. Men med gjentatte kast på samme sted og uregelmessige stopp i innsveivningen, er sjansen stor for at et av stoppene til slutt vil skje rett foran ei røye. Da vil røyeblinken kunne oppfattes som en innkrenker og medføre et hugg.

En annen grunn er at man kan avfiske ulike dybder. Ei røye kan ta kjappe turer opp til overflaten, men det er ved bunnen gytingen foregår. Det kan derfor hende at ei røye ser en røyeblink blafrende forbi over seg, men lar den passere fordi den ikke anses som en rival nærgående nok. Om man på neste kast lar blinken synke og stryke langs bunnen innover, vil samme røye kunne se på blinken med nye kritiske øyne, og dermed angripe. I tillegg bør man forsøke å få opp såpass lange kast at man kaster over røyevarpet. På den måten får man sveivet blinken slik at den kommer innover på en truende måte mot røyas tilholdssted ved bunnen, og vil kunne bli oppfattet som en rival som ønsker å yppe seg. Ved ikke å kaste langt nok, vil derimot blinken kunne oppfattes som den raskt stikker av innover mot land, og bli oppfattet mer som en flyktende fisk enn en provoserende konkurrent.

En variant er å kombinere innsveivning med lengre pauser hvor man samtidig pilker rolig med stanga og gjør enkelte lange drag i den. Ofte er det en effektiv metode. 
En tredje kastevariant er å benytte en kastedupp sammen med røyeblinken. Tre først duppen inn på sena og la den gli fritt. Fest røyeblinken, agn kroken og kast ut over varpet. La haspelbøylen stå oppe, så sena renner gjennom duppen og blinken synker ned over varpet. Slå ned bøylen og løft stanga høyt, slik at sena står i direkte kontakt med duppen uten å berøre vannflaten. Sveiv så sakte innover med stram sene, legg inn små stopp av og til og pilk rolig med stangtuppen. Blinken vil nå befinne seg rett over bunn, og med direkte kontakt med blinken har du god følsomhet. Når dupp og blink har passert varpet, sveiver du sakte inn og gjør nytt kast. Ikke sjelden følger røya etter blinken, så vær oppmerksom. 
For å skape liv i blinken og avfiske større områder, kan man gå på tur med langstanga. En teknikk som kan være effektiv i perioden når røyene spres noe mer, men oppholder seg forholdsvis nær land. Metoden fordrer ”snille” bredder og lite sjenerende vegetasjon. Her kan man kaste ut, men i stedet for å sveive starter man å gå til en av sidene langs vannkanten. Hold stanga inntil overkroppen på undersiden av brystet og la den stikke ut over vannflaten mens du går bortover. Røyeblinken vil stadig gå mer på skrå i vannet, og vil etter hvert bevege seg parallelt med vannkanten i den avstanden langstanga rekker ut over vannet. Varier hastigheten du går i, og stopp også helt opp, slik at blinken synker mot bunn. Du kan også snu og skape retningsendringer hos blinken, som kan gi et angrep fra ei tirret røye. 
Det gjelder derfor å være på hugget nå i perioden som gjenstår før alle vann er islagt. Ut og fisk høstrøye!

Fiskehilsen

Stig Werner 
Kommentarer (0)Antall visninger (6877)

Forfatter: Stig Werner

Kategorier: Forside - Rubrikker, Artikler

Nøkkelord:

 

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.