Publisert den 2. oktober 2012

Krepseflytting

OFA har flyttet 100 liter kreps fra Maridalsvannet til Akerselva. 
Finfin kreps fra Maridalsvannet! Hannkrepsen (bildet) har større klør og smalere bakkropp enn hunnkrepsen. Hannene blir som regel også størst.

Etter klorutslippet sist vinter lå det strødd død kreps, i alle størrelser, på bunnen i hele Akerselva. Særlig nedslående var det å finne død hunnkreps med befruktet utrogn under halen.
Men nå har OFA satt ut litt ny kreps! Foreløpig er drøyt 100 liter tilbake (les: over 10 fulle bøtter). Det er satt ut flest mellom 4 til 9 cm. Det går temmelig mange slike småkreps på literen, men når en hel elv skal fylles på nytt så er dette "en dråpe i havet". Poenget er å sette ut en startgenerasjon som selv skal gi oppgav til nye sterke og høstbare årsklasser. En stor hunnkreps kan i utgangspunktet ha over 400 rogn. Snittet på en standard mellomstor hunnkreps, som vi har flyttet på, er vel kanskje fra 100 til 150 rogn. Over halvparten av rognkornene går tapt allerede før klekking. Men om forholdene er gode og stabile, vil det monne kraftig likevel og gi masse småkreps om få år.

Småkrepsen holder seg helst i den kuperte strandsonen til elva, og om vinteren er de så nedkjølte at de omtrent ikke beveger seg. De er derfor helt avhengige av at vannføringen reguleres stabilt, og at det aldri går under en anbefalt minstevannføringsgrense i vinterperioder med frost.

Krepseyngelen får så klart ekstra gunstige forhold når det er så lav konkurranse som etter et slikt utslipp. Trolig kan det bli en veldig sterk årsklasse som vokser opp. De forventes også å vokse litt fortere enn vanlig. Men vanligvis vokser en kreps gjennomsnittlig en drøy cm i året. Hunnkrepsen blir kjønnsmoden når den er rundt 6 år, og de er ca. 7 cm. En fangbar kreps er 9,5 cm. Så det er ikke nødvendig å finne frem lykter og gummistøvler riktig enda. Hannene vokser raskest og kan være fangbare som 6 årig. Planen er å fortsette å flytte ned litt mer kreps til neste år, dersom vi får de nødvendige tillatelsene. Å sitte og vente på at mange nok skal finne veien ut av demningen og ned i elva selv, vil ta uhensiktsmessig lang tid. 
OFA har brukt egen aluminiumsbåt med elektrisk motor på Maridalsvannet. Krepsen er fanget i ekstra finmaskede teiner (for å få med alt av småkreps), som har blitt flyttet mye rundt på ulike plasser og dyp. Krepsen har så blitt satt ut på de best egnede lokalitetene i øvre del av elva, der hvor det er størst sjanse for vellykket yngling. Parringen skjer nå utover senhøsten. Hunnen bærer den befruktede, blåsvarte utrognen under halen hele vinteren. Klekkingen skjer først til sommeren. De bittesmå miniatyrkrepsene lever deretter på hunnen i noen få uker. De slipper taket når de er en drøy centimeter, og skjuler seg da raskt ned i steinrøyer og sprekker. Man ser de gjerne ikke igjen før de er 3 til 4 cm.

Årets krepseflytting skal foregå litt til, i mellom stamfisket, utover i oktober. Mye tid har blitt brukt til å finne frem til de beste plassene i Maridalsvannet. Det har vært flere runder med for lite fangst i teinene. Andre steder har teinene vært fulle. Så til neste år vil det trolig bli mer effektivt.

For å ikke tilføre Maridalsvannet noe fremmed organisk materiale, blir det bare brukt åtefisk som er fanget med diverse garn der. Og det er jo litt interessant i seg selv, selv om det ikke er lov å fiske der (OFA har fått spesialtillatelse til dette krepseprosjektet). Fiskebestanden har vist seg å være dominert av enorme mengder abbor (fått flere opp til 1,6kg), men det er også fanget en del stor mort, sik, gjedde og brasme. Det er unektelig mye gammel fisk i dette vannet. Spesielt de store brasmestimene (type 3kg) er mektige å observere på grunna. Ørret har vi ikke sett. Det virker som om ørretbestanden er svært liten, og at det er abbor og gjedde som styrer helt. 
Kommentarer (0)Antall visninger (6384)

Forfatter: Dag Øivind Ingierd

Kategorier: Forside - Banner, Artikler

Nøkkelord:

 

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.