Publisert den 28. august 2012

Tid for storørret

Sommersesongen er på hell, dagene er merkbart kortere, temperaturforskjellene mellom dag og natt øker og insektlivet avtar. Legg til generelt mer regn og hustrig vær, og det er forstålig at mange er i ferd med å pakke bort fiskeutstyret, suge på sommerens opplevelser og heller benke seg foran tv-ruta. 

Det er i beste fall lite lurt, og i verste fall årsaken til at årets største ørretsjanse forsvant i godstolen. Nå er det nemlig høytid for å komme seg ut når de fleste andre går inn. Stor ørret siger i mørket inn mot land på jakt etter reale munnfuller, og de er i skikkelig spisemodus. Lavere kveldstemperatur i vannet, i kombinasjon med mørke omgivelser gir en mer aktiv, sulten og oppsøkende ørret som kommer inn mot land i skjul av mørket. Faktisk kan du komme så nær at fisken står rett nedenfor skotuppene dine. Nærkontakt av beste slag. 

Det er harvetid, og selv om det å harve har fått en liten renessanse, og blitt langt mer utbredt og populært, er det likevel mange som ikke helt vet hva dette er, eller ser meningen med å fiske blindt i stummende mørke. 


Selv påstår jeg at harving er den mest effektive fiskemetoden etter ørret som finnes, og faktisk også en av de letteste. Alt du trenger, er en stang, ei haspelsnelle med monosene og en større krok med en dugelig klase mark på, eller du kan bruke fluestanga med en diger imitasjon i enden av fluesnøret. Kastes denne ut og stripes i vannoverflaten er det god sjanse for både å se, høre og kjenne at det fremdeles er liv i vannet. Ikke sjelden tungt liv. Gi etter med sene, tell til ti og det er klart for realityaction med deg selv i hovedrollen.

Personlig har harvefisket utover høsten samme sjarm og effektivitet som kikkfiske etter røye på den første stålisen. Det er en happening jeg bare må få med meg. Hver høstkveld inne glir tankene stadig inn på vær og vindforhold ute, og om alle ørretene jeg potensielt går glipp av.

Som nå sist helg da fredagsværet var ideelt med en sørlig liten bris, overskyet himmel og en temperatur rundt 12-13 grader. Selskapet jeg måtte være påtatt feststemt deltager i var en sann utfordring der folk drakk og lo, og der jeg nikket og sa ja og ha, mens tankene stadig kretset om den nye godplassen der ute på svaberget. Jeg så til slutt bunnen i glasset og kom gjennom kvelden på et vis, men neste dag, eller rettere sagt, kveld, var jeg tidlig ute og satt på svaberget og ventet på mørket.

Mørket kom ved halv ti-tiden, og jeg tror det var på tredje kast at det ellers så blanke vannspeilet brått ble knust i et inferno av vanndråper. En ørretkubbe av den eldre generasjonen hadde latt seg lokke av ei stripende marktugge. Synet av vanndråper og malstrømmen ørreten forårsaket, samt lyden av slurpet og det etterfølgende plasket før sene fløy av snella på tornadovis, har brent seg fast i hjernens harddisk. Kampen som fulgte der sene fløy fram og tilbake på snella, snellebremsen som tikket og sluret om hverandre, stanga som sto i konstant bananbue, sena som kontinuerlig skar nytt vann og adrenalinrushet som skapte harehjerte og svetteperler i pannen for fiskeren på land. 


Det gikk en liten evighet før håven endelig kunne strekkes ut og ørreten lirkes inn i den. For en fisk, for en fight og for et rush. Langt bedre enn noe av det tv-kanalene kan friste med i høstmørket. Jeg utfordrer deg til å prøve sjøl, om du tør... 
 

Fiskehilsen
Stig Werner

Kommentarer (0)Antall visninger (5985)

Forfatter: Stig Werner

Kategorier: Forside - Banner, Artikler

Nøkkelord:

 

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.