Aaaaaaaaaahhhhhhhhhhhh!!!!!!!

Publisert den 21. mai 2012

Aaaaaaaaaahhhhhhhhhhhh!!!!!!!

Test på artikkel - bilder stemmer ikke

6 ukers fisketørke! 6 ukers frustrasjon! 6 uker med dype depresjoner, totalavhold (i alle fall nesten) fra Fiskeforumet, for ikke ytterligere å strø salt i såret, ble det endelig igjen en tur ut i skauen i går! Grunnen til dette avsindige uføret…? Bilhavari, og for liten tid til anskaffelse av ny!

 

Men gleden var desto større i går, da vi endelig igjen kunne dra ut i skauen (eller ”skoga min” som barnebarnet vårt ville ha sagt), og et vidunderlig gjensyn med noen av vannene vi har lagt vår elsk på.

 

Til å begynne med satte vi oss bare ned, vippet opp kaffekanna, og snuste inn den ubeskrivelig gode eimen av skog og kaffe, og nøt stillheten, det blanke vannspeilet, og noe vi syntes kunne se ut som vak.

 

Det var det også, i alle fall ett, som var et voldsomt plask, en sjeldenhet på denne tiden av året. Men det ble med det ene vaket – våre forsøk på å lokke noe opp, syntes forgjeves. Vi fortsatte med å studere overflaten, etter tegn på liv.

 

Jeg har, gjennom alle de årene jeg har fisket, funnet to så å si bombesikre måter å få napp på. Begge foregår i 2 stadier, og det første stadiet er felles for begge – man legger fra seg stanga! Det andre stadiet, er som regel ett av 2 – man snur seg for å slå lens, eller man forlater stanga for å gjøre ett eller annet – hente mer kaffe, sette sammen en ekstra stang, plukke et bær eller to, eller se på fuglelivet. Jeg skulle hente mer mark, ca. 100 meter unna.

 

Da jeg kom tilbake, var duppen forsvunnet, men jeg regnet med som sikkert at det skyldtes mine bifokale, som ikke strakk til i det svinnende dagslyset. Men da jeg nådde stanga, kunne jeg konstatere at snøret hadde drevet i en retning (og så langt ut av kurs), at den aldri kunne ha klart det uten hjelp, da det var så godt som vindstille. Snøret ledet innunder myra på min side – den motsatte myra der bruket hadde ligget noen minutter før – og satt mer eller mindre dønn fast! Jeg dro forsiktig i snøret, og det gav litt etter, mens en serie av bobler kom opp fra dypet. Jeg visste jeg hadde en betydelig mengde botanikk på kroken!

 

Ikke desto mindre klarte jeg gradvis å trekke det til meg, og følte formelig at vannstanden sank da jeg dro opp et nesten fullt utviklet juletre fra dypet. Men mellom grenene var det liv – liv som falt ned på myra da snøret røyk etter å ha kavet juletreet opp på land! En flott markaørret på 250 gram og 29 cm var et faktum!

 

Nå ble ikke dette noen kamp fisk mot mann, som jeg alltid foretrekker, men en kamp for å redde bruket! Så noen stor fiskeopplevelse vil jeg ikke påstå det var, men gleden over atter å være ute var så stor, at vi forflyttet oss til vann nr. 2, for å ta noen siste kast.

 

Her patruljerte en flott ørret langs land 15-20 ganger, selvsagt 3 meter utenfor kastehold. Men da den begynte å nærme seg plassen jeg hadde klart å kaste ut til, viste den seg totalt uinteressert i det jeg hadde å tilby. Så det ble ingen flere fisk denne dagen, men for oss var dette nesten som om det var den første turen i skauen noen gang! Rett og slett bare herlig.

 

Og markaørreten skal vite dette – så lenge ikke den bedritne ishinna legger seg på vannene, skal ingen av dem føle seg trygge!

 

(”,) Tor

Kommentarer (0)Antall visninger (3966)

Forfatter: Anonym

Kategorier: Test, Fiskerapport

Nøkkelord:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.